KORSBÅND-DAGBOKA

Korsbåndskade? Hva skal du gjøre?

19.februar i 2011 røk jeg fremre korsbånd i venstre kne, i en håndballkamp. Jeg husker jeg var helt fra meg og tenkte tusen forskjellige tanker: Hva skal jeg gjøre nå? Er det normalt å ha vondt der? Hvordan kjennes smerten ut? Hvordan holde humøret oppe?

Derfor tenkte jeg å lage en korsbånddagbok, hvor jeg rett og slett forteller om hvilke smerter og utfordringer jeg har møtt på, og hvordan jeg har taklet skaden. I skrivende stund er det 16 dager siden jeg fikk rekonstruert korsbåndet i en operasjon ved Martina Hansens Hospital.

 

 

Skadedagen: 19. Februar

Vi hadde spilt i ca 20 minutter, så jeg var god og varm. Jeg hadde scoret flere mål, og var i god form. Jeg skulle spille inn til streken, fra venstre back. Så satt jeg hva som skulle være en venstre-høyre-finte. Men venstrekneet stoppet bom opp, også fikk jeg hele kroppsvekten min inn i vridningen, også lå jeg på hallgulvet og skrek. Og tenkte: faen.

Folk rundt mistenkte med én gang at det var enten korsbåndet eller menisken som hadde røket. Jeg fikk raskt lagt på kompress og is, og holdt benet høyt (høyere enn hjertet). Resten av dagen var det bare å ta smertestillende og fortsette å ise ned i 20-30 min av gangen, og holde benet høyt. Å sove med en pute under kneet ble redningen, da strekker ikke benet seg helt ut, noe som letter litt på smerten. Jeg fikk låne noen krykker av en på laget, så jeg brukte krykker med en gang – prøvde ikke å gå på benet engang.

 

Uke 8 – 1 uke etter skade
Skadedag 2: 21. Februar

Legekonsultasjon ved legekontoret, hos en som har peiling på sportsskader. Måtte vente et par dager før jeg fikk en konsultasjon, fordi hevelsen måtte få tid til å ga ned. Han mente også at det var korsbåndet som hadde røket. MR ble bestilt og jeg ble rådet om å holde benet høyt, ise ned som gjort tidligere og fortsette å avlaste med krykker.

Skadedag 3: 23. Februar

MR i Ålesund. Jeg fikk MR-time raskt, måtte vente også her på at hevelsen skulle gå ned.

 

MARS

Uke 9 – 2 uker etter skade

Skadedag 10: 1. Mars

Jeg gikk fremdeles på krykker, men det gjorde ikke så veldig vondt lenger. Det kjentes bare løst ut, inne i kneet. Og det var det jo også, siden korsbåndet var totalt avrevet, og musklene hadde gått i dvale som en slags forsvarsmekanisme.

Skadedag 14: 5 Mars – 3 uker etter skade

Hadde nå kastet krykkene, men hvis jeg gikk for mye ble jeg veldig sliten, og da måtte jeg hvile lenge med benet høyt, og is i 20-30 min. Så pleide det å gå bra igjen.

Uke 10 – 4 uker etter skade

Skadedag 18: 9. Mars

Første fysioterapitime. Ble undersøkt og fikk vite litt om hvordan opptreningen før operasjonen kom til å foregå. Det er nemlig viktig å være så sterk som mulig før operasjon, og ha kontakt med musklene. Slik blir rehabiliteringstiden etter operasjonen betydelig kortere.

Skadedag 20
11. Mars – Første treningsøkt!!

Treningsprogr. preop.

Endelig! Trening! Dette hadde jeg lengtet etter lenge, ettersom jeg trente 5-6 ganger i uken før skaden. Øvelsene gikk for det meste ut på sykling/ elipsemaskin til oppvarming, knebøy, benpress, prone leg curl, knestrekk, utfall og knebøy på balanseball.

Hevelsen i kneet er helt borte.

 

Uke 11 – 5 uker siden skade

Da hadde jeg begynt å trene 4-5 ganger i uken, etter programmet fysioterapeuten hadde satt opp.  Denne uken fikk jeg en ny vriding i samme kne, fordi jeg presset meg for hardt i opptreningen. Da skjønte jeg at korsbåndskade er mer seriøst enn hva jeg først trodde.

Smerten etter fallet gikk bort etter at jeg hadde ist ned kneet og holdt det høyt i en times tid. Ingen spesiell hevelse heller, etter fallet.

Denne uken gikk jeg ganske bra uten å halte, men fremdeles smerter innimellom. Spesielt på utsiden av kneet, oftest ved små vridninger i kneet.

Uke 12 – 6 uker etter skaden

Opptreningsprogrammet 5-6 ganger i uken. Samt mage- og ryggøvelser, og armer. Benytter muligheten til å bli sterkere i kroppen, må se det positive i skaden!

Nå kunne jeg gå bra, uten å halte noe! Fremdeles vondt å være oppreist over lengre perioder, var f.eks på en konsert (ikke som publikum, mens som presse, så jeg verken hoppet eller danset, men kneet satt ikke så stor pris på å traske rundt i 2-3timer for å ta bilder, men mye bøying av kneet)

Uke 13 – 7 uker siden skaden.

Knekonsultasjon ved operasjonsstedet. Her fikk jeg vite at kneet var i bra stand etter opptreningen. Og at jeg kunne opereres så fort jeg fikk time. Treningen payed off! Deilig!

Trente også denne uken 4-5 ganger. Mye lavere intensitet enn hva jeg er vandt til fra håndballtreningene og studiotrening ellers, men veldig deilig å få trent i det hele tatt!

APRIL

Uke 14 – 8 uker etter skaden

4-5 treninger enda. Samme intensitet, tatt litt mer i på syklingen i det siste. Da kjenner jeg det litt godt i kneet, men det kommer ingen hevelse.

Nå kan jeg gå ganske lenge sammenhengende uten å føle at jeg må sette meg med hevet ben. Kjenner meg veldig bra i kneet, og gruer meg til å ikke kunne bruke kneet på en stund. Nå er det bare én uke til operasjon!

Nå er jeg ganske sterk i bena, og tar 70 kg i sittende benpress! Tjo ho!

 

Uke 15 – 9 uker etter skade: OPERASJONSUKA!

 

 

 

12. April

Innleggelse ved Martina Hansens Hospital, ortopediske avdeling, og utfylling av veldig mange papirer! Mye venting og litt gruing, jeg husker jeg gikk mye, siden jeg visste jeg ikke kom til å kunne det på lenge.

13. April

OPERASJON. Da jeg våknet etterpå var det veldig vondt og jeg var øm i hele kroppen. Men veldig mye smertestillende midler og is på kneet gjorde det levelig. At pappa holdt meg i hånden hjalp selvfølgelig også!

14. April

I dag kom fysioterapeuten og viste meg flere øvelser jeg må gjøre så fort jeg greier. Det eneste jeg greide i dag var å ”vinke” med foten, og løfte benet 2-3 cm fra senga. Jeg skulle prøve å gå til do, med gåstol og 2 sykepleiere, men ble for svimmel og måtte kjøres i rullestor isteden. Da følte jeg meg ikke særlig kul! Bare veldig stusselig og stakkarslig.

 

15. April

Treningsprogr. 1-6uker postop.

I dag gikk det bedre å gå, jeg kan rette ut kneet litt mer og løfte det enda høyere enn i går. I dag skal jeg HJEM! Det gjør enda veldig vondt, og de minste støt borti benet er et rent helvete. Jeg ligger for det meste i sengen, og ser Tv-serier. Også gjør jeg opptreningsøvelser 3-4 ganger om dagen. Det er veldig rart, fordi jeg løfter alt jeg kan, men benet vil ikke lystre, også gjør det veldig vondt.

Det gjør vondt både i kneet, der det nye korsbåndet sitter, og fra hamstringen, der de har tatt scenen fra.

 

Uke 16 – 1 uke etter operasjon

Jeg har fremdeles ikke helt kontroll på kneet, men jeg har mye mer styrke nå. Det knepper i kneet, men det er tydeligvis bare en scene som hopper litt ut av banen sin. Visstnok helt normalt. Nå har jeg begynt å gå ganske bra på benet, men jeg avlaster enda veldig mye med krykkene.

Når jeg går kjennes det ut som små støt ned langs innsiden av leggen, ned mot fotbladet. Dette er visst også normalt ettersom det under operasjonen ble pirket mye rundt inni kneet og at de trolig da kom borti en del nerver.

Øvelsene er fremdeles kjedelige, men nyttige. Jeg er litt moteløs nå, fordi jeg føler at det er utrolig lang tid til jeg kan greie å gå uten krykker.

 

10 dager etter operasjon – første gåtur (40 min)

..med krykker! Det var sinnsykt slitsomt, og jeg svettet som bare det i påskesola! Deilig, men frustrerende å føle at jeg ikke kommer fort nok frem.

Jeg bruker is på kneet nesten hver eneste dag, selv om hevelsen forsvinner mer og mer for hver dag som går, er det veldig lindrende å ise ned om kvelden, har jeg funnet ut. Jeg har enda ikke følelse nedover leggen. Eller, jeg kjenner at jeg tar på leggen, men jeg er veldig nummen. Akkurat som om benet sover, for 10 dagen på rad!

13 dager etter operasjonen

Fjerning av sting og fysioterapitime på Martina Hansen. Jeg har enda ikke turt å slippe krykkene. Føler fremdeles at kneet er alt for ustabilt, og at det heller inn mot det andre kneet når jeg går. Jeg har nesten full strekk i  kneet, det er veldig bra! Fremdeles veldig vondt å ligge på magen og legge press på kneet.

 

Recoyery is not a team sport. It’s long, it’s exhausting and it’s lonely as hell.

Grey’s Anatomy

16 dager etter operasjon – jeg går uten krykker!!

Endelig går jeg litt uten krykker. Det skjedde over natten! Det er fremdeles veldig ubehagelig, og jeg føler stadig at kneet ikke holder når jeg legger all tyngde på det. Har ikke falt enda, så det går oppover!

Var hos fysioterapeut i dag, og han bøyde og bendte på beinet mitt. Jeg har nå full stekk, altså at jeg kan rette kneet helt ut, noe som er veldig bra. Også hadde jeg 110 grader bøy, noe som er ganske bra etter 16 dager. Fysioterapeuten var positivt overrasket over formen min, men sier at til neste uke må jeg greie meg uten krykkene.

Jeg har fått noen flere stekke og bøye/ tøye- øvelser. Det viktigste nå er å aktivere musklene i låret igjen, ettersom de har gått i dvale som en selvforsvarsmekanisme etter operasjonen. Det er vondt og tungt, og opptrening etter operasjon er ikke spesielt motiverende. Men i dag satt jeg på ergometersykkel, og dét var motiverende! Snart kan jeg sykle og løpe og ha det gøy!

18 dager etter operasjon

I går var jeg på en 40 min tur, og jeg gikk mye uten krykker. Det var stas! Måtte hvile litt innimellom, for når jeg har gått over en lengre periode kjennes det ut som om noen har knyttet et skjerf rundt kneet mitt, og strammet til. Det kjennes på en måte som om korsbåndet er ”for kort” siden jeg enda ikke greier å bøye benet helt, men det kommer seg for hver dag. Jeg kjenner det mest på utsiden av kneskjellet når jeg går, og midt bak når jeg bøyer kneet så langt jeg klarer. Dette er visst nok også helt vanlig. Og det kommer av at det er litt vann, og hevelse i kneet. Dette er ikke nødvendigvis synlig utenfra.

Jeg har fremdeles ”isingen” fra kneet og ned i foten, fra tid til annen, men mindre enn før.

25 dager etter operasjon:

Det går fremover, vistnok ganske raskt, ettersom hun jeg lå på sykehuset sammen med, enda går med krykker. Jeg sykler mine 20min så ofte jeg kan, har vel blitt i allefall 4 ganger i uken. Har begynt å trene så smått ved vekter. Veldig lite motstand, og det er stusselig å trene blant de store gutta som løfter 150kg i benpress, mens jeg tar skarve 40kg og er kjempefornøyd med det.. Hehe. På øvelsen “liggende leg curl” tar jeg 9kg, og da er det så tungt at jeg ikke greier gjennomføre øvelsen. Så da må jeg stoppe, også gå tilbake til balanseballen, som jeg begynner å bli god venn med nå.

30 dager etter operasjon:

I dag er kneet vondt, etter 6t stillesittende under eksamen. Jeg gjør fremdeles strekk-bøye-øvelser hver dag. Og jeg føler at jeg er flink, men det er frustrerende når kneet plutselig begynner å gjøre vondere. Akkurat som om fremgangen stopper opp, og blir tilbakegang.

 

5 uker etter operasjon

Midt i eksamensperioden nå, så det blir mye sitting. Kneet har en tendens til å låse seg når jeg sitter stille over lengre perioder. Da er det bare å reise seg opp, gå litt rundt å legge seg ned på gulvet å ta noen strekkeøvelser. Jeg kan for øvrig forsikre om at samtlige eksamensvakter undret seg da jeg spurte om jeg kunne få lov til å legge meg ned på gulvet i et par minutter.

Isingen fra kneet, ned til foten, kommer bare når jeg går nedover i trapper nå. Jeg har fremdeles ikke følelse på fremsiden av leggen, noe som er litt ekkelt. Legen sier det kan ta opp til ett år før jeg får følelsen tilbake. Eller at den aldri kommer helt igjen. La oss håpe på alternativ 1. Ett år er da ingenting!

Nå kjører jeg bil igjen, uten problemer med å clutche, og reagerer benet reagerer raskt. Det fysioterapeuten sa om etter hvor lang tid fra en operasjon til det er forsvarlig å kjøre bil er veldig individuelt, men at dersom man har god kontroll på musklene i benet, og at man kan reagere raskt, så er det bare å kjøre på.

8 uker etter operasjon

Treningsprogr. 6uker postop.

Det er nå 54 dager siden korsbåndoperasjonen, og jeg har vært til kontroll hos kirurgen. Han var imponert over hvor raskt jeg hadde fått et relativt stabilt kne. Jeg har full strekk og full bøy, men det er fremdeles en lang vei å gå.

Han sa at jeg kanskje kan kjøre snowboard til vinteren, men at jeg ikke kan hoppe. Telemark var han dessuten ganske skeptisk til. Altså mente han at det burde gå over ett år før jeg kan belaste kneet på lik linje som jeg gjorde før skaden.

Men, et lys i alt, er at jeg kan begynne å løpe så smått i løpet av to uker. Jeg må innrømme at jeg begynner å bli litt lei ergometersykkel. Jeg har kjøpt rokkering, og begynt å rokke. Noe må man da ta seg til.

Dessuten har jeg begynt sommerjobb i sportsbutikk, noe som gjør at jeg går mye, og står mye oppreist. Det er ikke helt gunstig, og jeg merker jeg blir veldig sliten – og da låser kneet seg lettere

11 uker etter operasjon

Jeg har fått masse vann i kneet igjen, og det er igjen blitt vondt å gå. Jeg har nok gått alt for mye på hardt underlag, samtidig som jeg har trent litt for hardt. Jeg har jo hørt mang en gang at man under rehabiliteringen ”må skynde seg sakte”. Men det er jo så kjedelig!

Etter en drastisk tilbakegang til hevelser, må jeg nå derfor ta det mer med ro. Heldigvis får jeg lov til å sykle nesten så mye jeg vil. Men ikke med så mye tyngde. Dessuten, den rokkingen var ikke så bra som jeg kanskje hadde håpet. Fordi det er egentlig ganske mye bevegelse i kneet da, så nå har jeg sluttet med det. Og heller begynt så smått med pilates (20 min) igjen. Også kan jeg snart begynne med yoga igjen – det skal bli herrrrlig!

Shopping er forresten no-go med kneet. Alt for mye gåing, det er dog lommeboken glad for.

Men noe som er helt fantastisk bra, både for kneet, og trening generelt er mitt splitter nye redcord-system! Opphengt på kjøkkenet, fordi det var der jeg fant en bra bærebjelke. Dessuten trenger man ikke de krokene i taket for å henge den opp. Det er bare å henge den rundt en grein – så redcord’en skal pakkes når jeg drar på ferie til Hellas!

13 uker etter operasjon

Etter mange taxiturer og lite gåing i Hellas har kneet blitt ganske mye bedre igjen. Men fremdeles en del trykk i kneet. Altså hevelse, eller vann. Så det er fremdeles et stykke igjen før jeg kan løpe. Nå får jeg kun lov til å trene med redcord’en 2 ganger i uken. Men sykle kan jeg gjøre 20 min hver dag, pluss øvelsene fra fase 1. Det som legger restreksjoner på treningen er smerte og hevelse under treningen, og 24t etter økten.

16 uker etter operasjon

Nå kan jeg igjen gå helt normalt, noe som er veldig bra – for det blir en del gåing her i Valencia. På mandag flyttet jeg til Valencia for de kommende seks månedene, for å studere PR.

Kneet har nå helt normal størrelse, men det kjennes ut som det enda er litt hevelse i kneet. Jeg prøver å gjøre fase 1-øvelsene så ofte jeg husker det, men dessverre går det ofte i glemmeboka. Det er litt vanskelig å få trent her nede, siden jeg enten trenger kroker eller trær til å henge opp Redcorden i, og Valencia er en storby. Skal dog prøve å finne en park å leke meg i med Redcorden.

Dansing på utesteder er ikke helt gunstig enda, så det blir mye henging når mine nye venner og jeg går ut for å se på nattelivet i  Valencia.

Dessuten har jeg denne uken begynt på et naturlig produkt, Glucusamine, for å dempe irritasjonen jeg har i kneet. Man må gå på den i tre måneder, for første måneden merker man ingen forskjell. Så det blir spenndene å se. Det er få bivirkninger, og man kan ikke bli verre enn hva jeg er nå, så jeg tenker det er bra å prøve det ut. Manuellterapauten min, som også har slitt med korsbåndskade, sa at for ham funket Glucusamine veldig bra.

6 måneder etter operasjon (oktober)
Nå har jeg tatt glukosamin-tabletter i tre måneder, mens jeg har fortsatt med rehabiliteringen. Har fått trent hardere de siste to månedene, men har fremdeles vondt til tider. Fremdeles er det redcord, sykling, styrketrening og pilates det går i. Og jeg blir mykere, og sterkere hver dag.
Har vært litt dårlig på å trene i bassenget de siste ukene, noe jeg burde være flinkere til – siden jeg snart kan begynne å løpe på mølla.
I forrige uke løp jeg 10 minutter på mølla, med noen sko med støtdemprere, som jeg fikk låne av treneren min her i Spania. De ser helt teite ut, og jeg trodde han tullet med meg. Viste seg at de skoene ikke er så dumme. De fjerner nesten all vekt og press som kneet blir utsatt for i kompresjonen ved nedtråkket når man løper. Så når jeg etter hvert har trent/ løpt noen uker med disse skoene, kan jeg begynne å løpe vanlig igjen. Det skal bli godt!

8 måneder etter operasjon (desember)

Begynte å løpe 5 minutter på mølla, på 5km intensitet. Det føltes så vidt ut som det gikk fremover, og de 5 minuttene jeg fikk lov til å løpe gikk forbi veldig fort. Før jeg løp hadde jeg varmet godt opp på ergometersykkel, og brukte også en støttestrømpe til kneet. Nedising av kneet etter treningsøkten, både fordi det er deilig, men også fordi det hjelper på/ demper eventuell hevelse etter treningsøkten. Jeg har også fortsatt å løpe i vann, og med pilates og uttøying. Og selvfølgelig også Redcord-trening og balanseputer

En ny øvelse:
Knebøy, 90 grader i fremste fot (på en step)  og bøye rett ned til motsatt kne, nesten berører bakken. Er en fin øvelse for quadriceps, og rumpa. Jeg kjente et lite stikk i det opererte kneet de første gangene jeg gjorde denne øvelsen, da det dårlige kneet var det som skulle berøre bakken. Denne “slippe”-følelsen ga seg etter å ha utført øvelsen i en uke eller så.

Det er fremdeles gode og dårlige dager med kneet, og høy luftfuktighet her i Valencia, Spania, har nok også bidratt litt til at kneet er litt irritert. Etter en hard treningsøkt kan kneet bli litt stivt, og jeg sliter da litt med å gå uten å halte. Da er det bare å legge seg på sofaen med en ispose på kneet.

Når jeg sitter lenge stille, f.eks på skolen, med kryssende ben, kan også kneet bli veldig stivt. Så da må jeg “gå det litt igang” igjen, eller lage små sirkler med benet, fra kneleddet, funker også bra. Det samme gjelder når jeg står med hele vekten på ett ben over en lenger periode.

9 måneder etter operasjon (januar)

Var i hjemme i Norge til jul, og dro ned igjen rett over nyttår. Så flyttet jeg tilbake til Norge rundt 2 uker etter – så temperaturforandringene har igjen meldt seg litt, og litt stivhet etter trening har vært verre enn vanlig.

Jeg merker at kneet mitt er stivere etter en periode uten trening. Det trenger ikke være en lang periode, men en uke uten trening (sykling, gåtur el.) så blir kneet veldig stivt. Men når jeg kommer igang med regelmessig trening igjen, spnn 4-5 ganger i uken, så blir det med en gang mye bedre. Jeg trener hardt med Redcord maks 3 ganger per uke, og ellers går det fremdeles i pilates og balanseputer. Og selvfølgelig ergometersykkel (med intervallprogram), også har jeg begynt å løpe 10 minutter i 7km/t. Men da blir kneet veldig stivt etterpå, så da er det nedising som gjelder etter øktene.

Siden jeg dro fra treningssenteret i Valencia har jeg mistet muligheten til å gå på pilates med en så god lærer jeg hadde der, så nå trener jeg hjemme til to videoer jeg har. Det går bra, ettersom jeg har lært meg teknikken, og det er fremdeles veldig god trening.

Ettersom jeg nå bor i Norge, går jeg rundt og er konstant redd for å falle på glattisen. Vurderer å kjøpe meg brodder!