by karolinebuer
Granatepler i Granada
Når spanjolenes helligdag faller på en tirsdag, så lager de en “bro”. Det vil si langhelg for oss studenter. Da blir vi glade, og drar på tur til Granada..
Etter en 7 timers tur med nattog fra Valencia til Granada var Elena (italiener, fra spanskklassen min) og akkurat passe lei av tog, og akkurat passe nok uthvilt til å dra til hotellet, legge fra oss sekkene, og dra rett ut på sight seeing. Vi skulle ikke kaste bort ett eneste minutt på å være slitne, for hele Granada skulle rekkes å utforskes før vi skulle ta nattoget tilbake til Valencia søndag natt. Så vi snørte joggeskoene, tog kameraet i hånd og la ut for å se Alhambra. «Det røde slottet» er et palass og et festningskompleks som ble bygget på midten av 1300-tallet av de mauriskeherskerne i emiratet Grenada, i dag i den autonome regionen Andalucía i Spania. Festningen står i dag på UNESCOs verdensarvliste og er en av Spanias største turistattraksjoner. Kilde: http://no.wikipedia.org/wiki/Alhambra
Etter et par timer blandt et hav av andre turister slentret vi litt rundt i gatene før vi innså at vi var nødt til å ta en liten siesta, for at vi skulle greie å holde ut til kveldens fiesta. Så vi la oss nedpå hotellsengen, som var en dobbeltseng i et relativt lite rom, med et knøttlite bad, dog med badekar, og et klesskap – som siden skulle komme til å lukte av ku. Dette kommer jeg tilbake til siden.
Da siestaen var gjennomført kledde vi oss for restaurantbesk og flamenco-show. Granada er kjent for sigøynertradisjoner og fantastisk flamencodans, og vi ble absolutt ikke skuffet.
Bussàfören/ guiden
På veien hjem fant vi ut at vi like så godt kunne ta en av bussene som var så latterlig små. Vi forstod veldig snart hvorfor de ikke var bygget i større proporsjoner, da de brostensbelagte gatene i Granada tilsvarer bredden av fire personer som står ved siden av hverandre. Og ja, jeg kan bekrefte at det skaper problemer når en stakkars fotgjenger gjør et tappert forsøk på å holde seg inntil veggen når bussen raser forbi. Særlig hvis det er en fet tysker, med telelinse hengende rundt halsen.
Uansett, så endte det med at vi ble sittende på bussen 40 min ekstra enn hva vi hadde behøvd, Vi holdt bussjåføren med selskap på den runden han kjørte den kvelden. Rute 35. Han lovet og gi en så grundig guided tur han kunne. La meg gi et eksempel:
Bussjåfør/”giude”: “Dette er Parque del Triunfo, Triumfparken.”
Karoline: “Åja, hvilken triumf da?”
Bussjåfør/”guide”: “Hmm. Nei, det vet jeg ikke du”
Vi fikk oss i allefall en god latter, og en pekepinn på hvor vi ville dra neste dag, med dagslyset på vår side.
Dagen etter pløyde vi gjennom den gamle Katedralen i sentrum på morningen, i den tro om at vi ikke ville rekke å se alt det vi ønsket av Granada, dersom vi ikke holdt et relativt høyt turisttempo. Så bar det videre opp i høyden, der vi hadde vært med “guiden” vår kvelden før.
Sacramonte
I sigøynerområdene Sacramonte og Alabacín. Der er mange av husene hugget ut av fjellet, og malt hvitt og det ser riktig så koselig ut.
Så tok vi oss en lunsjstopp og dro frem salatene vi hadde kjøpt på supermarkedet. Vi triumferte over turisttriumfene den dagen, i Triumfparken. Mens vi funderte hvilken triumf parken var til ære for. Jeg drev og leste Hjemkomsten av Victoria Hislop, som tar for seg en familie bosatt i Granada under den Spanske borgerkrigen (1936-1939). Og det var veldig gøy å kunne kjenne seg igjen i noen av de beskrivelsene av gatene og stemningen i byen, som jeg hadde opplevd gjennom å lese boken.
Etter litt hvile rekte vi litt rundt i gatene, stadig på jakt etter nye sights to see. Og vi kom over gamlebyen, og en rekke andre kirker, katedraler og småhandler som minnet veldig om Marokko. Noe som ikke er så veldig rart, ettersom denne delen av spania lenge var i arabiske hender. Plutselig så jeg den. Vesken jeg så lenge hadde lett etter. Der hang den, lysebrun, og i ekte kuskinn. Jeg kjøpte den for 53€ etter en halvtimes pruting. Vi stakk hurtig innom det knøttlille (og overprisede) hotellrommet for å legge fra oss dagens fangst, og gikk ut for å spise tapas.
Nam nam. Tapas og rødvin (selvom den serveres kald her i spania) blir aldri feil. Det gjorde også kvelden morsommere da buss 35 suste forbi i bakgatene der vi satt og spiste. Og bussjåføren fra kvelden før kjente oss igjen, og vinket og smilte.
Vista de Alhambra
Da vi slitne vendte tilbake til det lille hotellrommet var det som om en hel flokk med kuer kom løpende mot oss. “Hva er den lukten?!” Spurte Elena, og det vil være en underdrivelse dersom jeg så hun rynket på nesen.
Der, på sengen, lå min nye skinnveske i all sin prakt. Den ble forvist til klesskapet. Men først tok vi ut alle klærne våre – sevfølgelig.
Da vi oppsummerte hva vi hadde gjort, sett og spist i Granada de siste to dagene, fant vi ut at det ikke var igjen noen sights å se neste dag. Vi hadde vært for effektive turister. Hvordan er det mulig, lurte vi.
Neste morgen hadde vi en hel dag forran oss i Granada, uten noe spesielt å gjøre. Mye tusling gatelangs, litt souvenirshopping og mere tusling. Som en forveksling satt vi oss inni mellom i en park og leste litt i bøkene våre. Det var veldig fint vær, så vi fikk til og med litt kledelig høstfarge i ansiktet. Etter noe som virket som uendelig mange timer å gjøre ingenting så vi en lapp. “Husk å stille klokken en time tilbake!”
Det var en dame som så oppstemt til oss at vi fikk en hel time ekstra i Granada – nyt den. Oppfordret hun. Vi slo oss i hodet, og dro opp kartet, som vi hadde finkjemmet femten ganger før. Vi bestemte oss for å se sommerhuset til dikteren og kunstneren Federico García Lorca, som ble drept under borgekrigen.
Da klokken endelig nærmet seg avreise og vi tok en taxi til togstasjonen kom toget inn på perrongen 30 min avgang. Det var en hyggelig overaskelse i all ventingen. Så da satt vi oss i kupeen, og ventet på at toget skulle ta oss hjem igjen til Valencia. Etter få minutter hadde jeg lest ferdig boken fra Granada, og jeg sovnet. Jeg relativt godt, og plutselig var vi hjemme igjen. Klokken fem om morningen. Og sekken min stinket ku.
¡¡Que feliz estoy!!
- Elena, mi compañera de viaje¡¡Que feliz estoy!!
Oppsummert: Fin helgetur!
//: Karoline
For flere bilder klikk her.
