28th Sep2011

Vi får vente å se..

by karolinebuer

Jeg venter og venter. Trommer utålmodig med fingrene i bordplaten, mens jeg blir mer og mer provosert. Venter og banner, og venter enda mer. Generelt sett, fra et helt objektivt ståsted, vente på så å si ALT her i Spania, men det er spesielt én ventepause som er helt ubrukelig..

I dag på skolen skulle hver radiogruppe lese opp en notis, samt en notis med et lydklipp som hver enkel hadde preparert på forhånd. For det første hadde jeg brukt store deler av uken på å skrive notisen, men mest tid hadde jeg desidert brukt på å forsøke å lære meg uttalen av alle de vanskelige ordene. Da vi hadde ventet på alle de andre gruppene (fordi vi er selvfølgelig den siste), hadde vi fått øvd en god del på egenhånd i et annet studio, og jeg følte meg passe klar. ”Nå har tiden løpt i fra oss, så vi får ta gruppe fire i neste uke”, kunne da lærerinnen meddele. Takk skal du faen meg ha.

Dessuten venter jeg for øyeblikket også på at jeg skal få skolekortet mitt, årskortet til metrobanen, abonnementet til bysyklene vi har betalt for fire (!) uker siden. I går kunne vi heldigvis krysse en venteprosess av listen; kjøleskapet ble fikset. Noe vi har ventet på i en drøy uke.  Det er meg forunderlig hvordan noen kan leve uten kjøleskap.

Alle disse sakene er riktig nok svært irriterende å vente på, men ingenting er verre enn å sitte og vente, og vente og vente enda mer på et tregt internett! Vi har blitt lurt trill rundt av Internettmannen hos Vodafone, og bruker nå mer tid på å vente på at websidene skal lastes inn, enn vi gjør på å lese siden på spansk.

“Vamos a ver” er den mest sagte frasen her i leiligheten. Det betyr; vi får vente å se..

Med slike ventepauser blir man dog rimelig god på å multitaske. Åpne opp en webside, f.eks Aftenposten – sette på en vaskemaskin. Deretter rekker du så vidt å lese artikkelen som nettopp er ferdig downloadet, også hører du at vaskemaskinen er ferdig. Wow, hurtig vaskemaskin tenker du kanskje? Nei, bare j***** tregt internett, skal jeg si deg!

Signing off,

//: Karoline

..eller rettere sagt, trykker på post innlegg nå. Så kommer det kanskje opp om et par timer!

 

Category : BLOGG
0 Comm
21st Sep2011

Sexundervisning på semesteråpning

by karolinebuer

Jeg har i dag igjen fått kjenne på kulturforskjellene, da jeg stilte opp på den svært høytidelige åpningen av skoleåret 2011/2012 ved CEU, og fikk hele sexundervisningen av en, etter hva jeg forstod, professor ved skolen jeg går på.

Med på opplegget var også erkebiskopen i Valencia, et par politikere, rektoren ved skolen og en annen dame jeg ikke helt forstod fuksjonen til, men hun var også kledd i hatt og kappe. Der satt jeg altså klar for et par taler, samt godprat om skolen, og et vanlig “Velkommen til et nytt skoleår”. Hva som møtte meg i andre akt var dog et 30 minutt langt foredrag om penis, vagina, befruktning og fosterets utvikling gjennom (hele!) svarngerskapet. Det er ni måneder det, og her var ikke noe utelatt – noe som vil si at det var et langt og noe pinlig foredrag. Jeg som trodde vi trengte bedre sexundervisning i Norge. Vel, nå er min kvote dekket for et altid.

Flickr/Creative commons/ nozoomii

Godt ute i foredraget greide jeg akkurat å kvele latteren som bygde seg opp inni meg. Ikke på grunn av sexpraten, og min norske intolesanse for kleine hendelser, men på grunn av hatten (med hengende frynser, liknende denne lampen, bare i sort, matchende kappen han hadde på seg). Alle som har doktorgrader har nemlig det privilegiet å bære disse flotte kappende, i forskjellige farger (røde, gule, lilla, etc), samt matchende lampehatter på den høytidelige åpningssermonien hvert år.

Så, etter 3-4 timer med taler, skryt av skolen og elevene og proferssorene og ymse annet tenkte jeg at det fikk jaggu være nok lydopptak til radiooppgaven jeg driver på med. Et notis på 1 (jævla) minutt, med et lydinnslag på max 30 sekunder. Flaks jeg har et par timer opptak å velge fra da..!

Noe annet som er verdt å nevde i denne historien er at jeg i går spiste middag med noen venner fra klassen, noe som var veldig hyggelig, men rimelig slitsomt. Ettersom at jeg må være på alerten hele tiden med tanke på å få med meg hva som skjer rundt meg. Og jeg kan forsikre deg om at det ikke gjør det noe lettere når det er øl på bordet. Snøvlete spanjoler, og en lett distrahert meg. Men kort sagt hjalp ikke akkruat gårsdagen på søvnfølelsen under den ulidelig lange åpningen. Flaks at det var gode stoler, og at jeg ikke sovnet.

Nå skal Alessia og jeg på fotballkamp. Jeg skal leke interessert, og engasjert, men jeg tror ikke det kommer til å bli noe problem, fordi det kommer til å bli en helt syk stemning! Fotball er stort her i byen, og i allefall når “vi” skal spille mot Barcelona!

Skulle gjerne lagt ut bildet jeg tok under denne mye omtalte seremonien, men har dessverre lagt igjen kabelen i Norge. Heldigvis kommer mamma og lillesøster snart på besøk, og kan ta med alt jeg trenger! Hipp hurra for sol og god stemning! Trykk her for å se bildet fra sermonien, tatt av skolens Pr-gruppe. Sykt god promo!

 

//: Karoline

Category : BLOGG
0 Comm
16th Sep2011

“I feel homeless”

by karolinebuer

I dag er det sol. Som alltid, men det er ikke alltid sol i hjertet. Det er jo helt normalt det, men det merkes enda bedre når man er 3000 km hjemmefra.

Nå skal det sies at jeg også har sol i hjertet i dag, men det var ikke like lett for et par dager siden da jeg møtte på spanskveggen, igjen. Noen dager står døren åpen, og det er bare å rusle gjennom dem, mens jeg uanfektet prater spansk hele dagen. Andre dager finner jeg ingen dør, men står og stanger i veggen, hele dagen. Disse dagene er slitsomme. “Men det er jo helt unormalt å flytte til at annet land, uten å ha en eneste frustrasjonsdag, Karoline” Sa en god venninne på skype en av disse stange-hodet-i-spanskveggen-dagene.
Klokt sagt, tenkte jeg. Så jeg har innfunnet meg med at jeg kommer til å ha flere kjipe dager, pluss at jeg har byttet spanskkurset mitt til et litt lettere nivå. Så nå er jeg glad igjen. Pluss at min fantastiske venninne Alessia, hun jeg deler leiligheten med, har kjøpt is, og at det er fredag. Hurra!

Maria Mena slipper snart plate i Norge, også fant jeg den nye singelen hennes på youtube. Veldig glad jeg hørte den i dag, og ikke på en av kjipe-dagene, da hadde jeg sikkert grått. Men det gjorde jeg ikke, altså. For i dag er det både sol ute, sol inne, sol i hjertet og sol i sinnet. Sooool, bare sol!

Ps. Jeg føler meg ikke homeless, fordi vi har både katt og hund. Og iskrem og sol, og senger og sove i. Dessuten har vi aircon, og det har da ingen hjemløse!

 

//: Karoline

Category : Uncategorized
0 Comm
13th Sep2011

Poeng scora: “Jeg har laga de helt sjøl!”

by karolinebuer

Vel inne i min andre uke på universitetet i Spania, er jeg fremdeles nødt til å sitte helt fremst i klasserommet med øyne, ører og alle andre sanser som kan brukes, mottakelige for all informasjonen, som kommer strømmende som en foss fra professorens munn.

Nå har i alle fall spanskkurset begynt. Det skal gå parallelt med undervisningen i de andre fagene, helt til desember. Så jeg ser lyset i spansktunellen. Nesten.

Etter jeg fikk en språkprøve slengt i ansiktet, da jeg kom uvitende og godtroende inn på språkkontoret. Jeg måtte bare ta prøven på strak arm, og ble etter min store forbauselse plassert i nivå B2 (til C1). Noe som er en hel haug nivåer bedre enn hva jeg opprinnelig ble plassert i da jeg ankom Valencia for litt over en måned siden. Slikt er jo oppløftende.

Annet som er oppløftende er episoder som for eksempel denne: Vi hadde faget Grafisk design og fotografi. Jeg satt, som forut forklart, fremst i klasserommet, med øyne og ører på stilk. (Slike (nerder) kalles empollones i Spania.) I friminuttet gikk jeg bak for å snakke med noen andre utvekslingsstudenter. De andre er av typen ”vi setter oss helt bakerst og bare snakker med andre erasmuselever”. Disse tar jeg sterk avstand fra, av prinsipp, og snakker bare til dem på spansk, når det lar seg gjøre. Stavrende, men jeg gir da i alle fall spansken et forsøk! Da gjør de det også, også er alle glade, og utenlandske sammen.

MEN, nå kommer det morsomme som skjedde: Det kom en jente fra Bulgaria, og lurte på hvor jeg var fra. Noruega sa jeg, som sant er. Dette hadde hun vanskeligheter med å svelge. ”Hva? Jeg trodde du var herfra jeg, du snakker jo så bra!” Jeg måtte le, og prøvde å takke blygt for komplementet, men jeg må innrømme at jeg nok ikke greide å skjule at jeg var riktig så fornøyd. Jeg tror mye av det skyldes bevegelsene jeg gjorde, type; ”albue/hånd med knyttet neve, møter kne”, mens man sier catching, som en pengemaskin.

Nå gjenstår bare å få spanjolene til å tro det samme. De har nemlig vist seg å være noe lukkede ovenfor utlendinger, men det er vi jo i Volda også. Så jeg skal ikke kaste stein i glasshus – men jeg lover at jeg skal være snill med alle fremtidige Erasmusstudenter i Volda. I alle fall de spanske. Bare gi meg noen venner! Klag, klag, liksom.

Men i dag på skolen synes store deler av klassen (inkludert min relativt kule lærer Maria Jose) at jeg var en gøyal og sporty, og ikke minst heldig nordmann som hadde bodd på Stadt – da jeg viste dem lapoint sin hjemmeside. Scorte poeng der altså! Jess! Og for kule hempsmykker jeg stolt kunne si at jeg har ”laga helt sjøøøl”.

//: Karoline

Category : BLOGG, REISEFEBER
0 Comm
06th Sep2011

Internasjonal normmanual ønskes

by karolinebuer

For en stund siden var jeg en nyinnflyttet utlending i et nytt land. I hånd hadde jeg en stor grønn koffert, og saker til å være her i månedsvis. Med på flyttelasset fulgte det dog ikke med en manual til de nye normene i Spania.

Men, det viser seg at noen norske normer er mer internasjonale enn hva jeg hadde trodd. Det kanskje beste eksempelet på det er; at dersom det ikke er helt nødvendig, setter man seg ikke ved siden av en fremmed på metroen. Er det en treseter ledig, to vogner lenger borte, så stavrer du gjennom den bevegende metroen, som bukter seg gjennom tunellen som en halvsint slange på speed.

Vel borte ved din helt egne treseter, så setter du deg selvfølgelig ikke i midten. Er du gal? Du skviser deg borti et av hjørnene, og holder godt på vesken, og posene dine. Men også her i Spania finnes den andre typen mennesker. De som også setter seg i et av hjørnene, men sprer alle posene, og seg selv, utover gjerne to, eller tre seter, og flytter seg ikke selv om metroen begynner å fylle seg opp med mennesker som også bærer på 14 poser, og kunne trengt et sted å sette seg ned.

En annen norm som er nokså internasjonal er at høylytt skravling i mobiltelefon også er uglesett her nede i sør. Jeg satt for noen dager siden på metroen, og snakket (som normen tilsier) med lav røst. Eller, jeg holdt meg i alle fall lavrøstet til damen bak meg begynte å skrike og hoie. Etter volumet og dømme satt denne damen 1 cm fra øret mitt og det kjentes ut som hun forsøkte å gjøre meg døv. Da jeg etter hvert prøvde ”snu seg udiskret for å hinte”-trikset, innså jeg at damen ikke engang satt på raden rett bak meg!

Tydeligvis hadde hun ikke forstått essensen av oppfinnelsen mobiltelefon, som gjør at man kan snakke i et normalt toneleie, og likevel transportere lyden helt fint over distansen mellom deg, og samtalens andre part. Jeg, for eksempel snakket med min mor, som satt hjemme i Norge. Og det var ikke den dårlige forbindelsen som gjorde at vi måtte si ”ha det”. Det var at jeg rett og slett at ikke kunne høre min egen stemme. Med ett var jeg glad for at normen ”ikke sette seg ved siden av hverandre” også eksiterer her.

Dersom man mot formodning må dele en treseter med to andre ukjente personer, prøver man å ikke komme borti dem. For det første ville det blitt ulidelig klamt, og man ville klistret seg til hverandre som to ufrivillige klistremerker. For det andre er det jo en slags invasjon av ”privatlivets fred”. Derfor har vi en finfin ordning her i Spania: Dersom en av personene på kanten flytter seg, så hopper du fort til siden, og etterlater midtsetet til en annen uheldig jævel.

Altså, det er ikke en like lukket kollektivtransportkultur her, som i Norge. Folk snakker med mennesker de ikke kjenner, og kaller deg også gjerne cariño (elskede, hengivenhet, kjærlighet, omfavnelse, snuppe, søta, søten, fra trtrans.net) eller noe annet som er ment som en hyggelig bemerkelse. Min norske skjel har brukt ca en måned på å bli vant til dette. Nå smiler jeg bare bredt når damen på min faste kafé sier “hvordan går det cariño”, eller “hva kan jeg gi deg, guapa (søta)?”

En skikk jeg dog aldri kommer til å venne meg til er plystrekulturen. Man føler seg litt som et stykke kjøtt når man går på gaten, som en hvilken som helst annen innbygger i byen, og det med ett henger det et mannfolk ut av en bil, og plystrer og sleskt sier ”Hola guapa”. Da er det ikke like hyggelig å være guapa, skal jeg si jeg.

Jeg føler meg ikke lenger som en turist, jeg bor jo tross alt her nå. Men min blanke hud, mitt blonde hår, blåe øyne, og den noe ukorrekte spansken, avslører at jeg ikke innfødt, enda. Men normene begynner jeg da i alle fall å få kontroll på.

Normrapport slutt.

//: Karoline, Valencia

Category : kåseri, REISEFEBER, TALE TIL..
3 Comm
02nd Sep2011

Step into my world: Moncada

by karolinebuer

Nå er det tre dager siden jeg pakket den grønne (og stadig voksende) kofferten min og flyttet til Moncada, ca 20 min utenfor Valencia sentrum. Her er det roligere, mindre mennesker, og flere grønne områder. Dessuten ligger leiligheten vår 30 sekunder fra metroen og 2 minutter fra mitt fakultet.

Hvis jeg skal sammenlikne Moncada men noe som dere kjenner fra Norge, er det vel ca som Oslo og Kolbotn, eller en hvilken som helst annen rolig forstad. Vi har alt vi trenger her, samt kort reisevei fra sentrum. Vi har til og med det beste treningssenteret jeg har sett i hele Valencia, 15 min fra leiligheten. Dessuten (!) har vi også en sykkelstasjon utenfor døren vår, og for 12€ i året, kan vi sykle så mye vi bare orker.

(innlegget fortsetter under bildet)

Una calle en Moncada, tranquila barrio, no bulicioso o nada..

 

Alessia (Italia), hun jeg bor med er veldig hyggelig, og leiligheten vår føles allerede som et hjem. Det er nesten vanskelig å ikke føle det sånn, med både hund, katt og en stor og fin stue, hvor vi henger om kveldene (med macene våre og Tv’en).

Se også en video-guided tour i leiligheten vår.

I dag kom Pera (Mexico), som er den tredje som skal bo her, men hun har jeg ikke rukket å gjøre meg opp en inntrykk av. Fordi hun var bare så vidt innom, la igjen vesken sin, og dro tilbake til flyplassen for å lete etter sin tapte bagasje, stakkars.

Forresten har vi (utlendingene) vært på en Bienvenido i dag på skolen, en velkomst. Hvor de sa at ”nå har dere sikkert mange spørsmål. Men det kommer til å gå seg til snart..” Flott tenkte jeg, hvem kan jeg snakke med? ”Mañana mañana”-kulturen har enda ikke helt blandet seg med mitt norske ”jeg vil ha alt på stell NÅ”-blod, så jeg lette meg frem til kontoret til min studiekoordinator på avisstudiet, og spurte ham en hel del spørsmål (selvfølgelig på spansk, engelsk kommer man ingen vei med..) . Jeg fikk svar på en del, men tross alt er han også spanjol, og sa til meg at; ”kom tilbake på mandag, også henviste han meg til en annen spanjol. Så nå er det bare å vente å se, og krysse fingrene for at jeg får de fagene jeg helst har lyst på.

Er det noe mer å melde om her fra Spania da? Kan jo nevne at i dag regner det! Usj, men det er fredag, og i morgen skal jeg på stranden – så det får bare holde opp å regne..!

Ellers er det deilig å ha nett i leiligheten, men ikke så gøy å motta den første mailen med nytt nett. Norwegian: ”Hei, vi har fremskyndet flyreisen din med 8 (!) timer, håper ikke det skaper noen problemer for deg.” Neida, ingen problemer, bortsett fra at jeg da må dra i gryningen (med TO kofferter á 20kg fulle av julegaver), ta tog i 2t, taxi og være på flyplassen, ikke klokken 20.00 som vi først avtalte, Norwegian! Men før klokken 09. Om morningen! Flotters, og på forhånd (jævlig) god jul, liksom!

Så derfor vil jeg også benytte dette innlegget til å takke Norwegian, som har tatt seg den friheten til å ombooke flyreisen min hjem til jul.

Heldigvis har jeg en veldig snill ”mor” i Valencia sentrum, som jeg bodde hos den måneden jeg gikk på språkkurs,  og hun har sagt at jeg bare kan sove hos henne natten før, og da er det bare en liten togtur som skiller meg fra flyplassen (i Alicante, fordi seff var det ingen direkteflyvninger fra Valencia hjem til jul). ”Moren” min, Carmen har også invitert meg til å komme og snakke, eller ta en kopp kaffe når jeg vil. Det er deilig å ha et ”hjem” borte fra hjemmet i Norge.

Nå sitter jeg og ser på NCIS, på kanalen Cuatro (4). Engelsk versjon sier du? Nei, det har vi ikke sett på ca én måned.. Alt er dubbet – til og med IKEA-reklamen som nettopp dukket opp på skjermen kan melde om at det er salg i Sverige, på spansk..

Nedenfor kan du se bilder!


Un pocito resumen para mis lectores españoles:

Me he modado desde Valencia hasta Moncada hace tres días. En los tres días que llevo aquí en este pueblo, he hecho un montón de cosas: He comprado un abonomiento de MoncaBici, que sale solamente 12€ por año, y no te sacan 150€ en depósito como en Valencia.. También hay un lugar para sacar/ dejar las bicis enfrente nuestra piso. Muy guay, y que comodo, eh?

La chica Ale que esta alquilado nuestra piso, es muuy amable, cariñosa y una chica que tiene más o menos los mismos costumbres como yo. También hemos encontrado un gimnasio, que es el más bonito que he visto en todo Valencia! De verdad, lleva solamente 7 meses, y tiene un montón de maquinas, y entrenadores profesionales ,una piscina y clases de yoga, pilates, ciclo indoor, body power y mucho más! Y todo ese por solo 25€ por mes! NO ESTOY BROMEANDO..! Ven aquí, te entrena con nosotros, no esperes más; apuntate hoy! Jejej, como un anuncio, pero bueno.. Estoy muy contenta para lo que he encontrado!

Dejame ver, qué más he pasado los ultimos días.. Sí, hemos ido en la Bienvenida de la escuela.. Pero todavía no sé nada de cual asignaturas me voy a hacer.. He eligido las que querría hacer, pero la matrícula no es hasta medio septiembre, entonces lo unico que puedo hacer es esperar.. Digo, como siempre: Vamos a ver.. En lunes me voy a intentar hablar con los profesores en cada asignatura, para presentarme y decir “soy estudiante de Erasmus, y querría muchiiiiiisimo hacer su clase”. Entonces esperamos que los profes me encantarán y que los querrían acceptarme en sus clases! Porque también es un questión de un cota mientras los estudiantes Erasmus.. Pero bueno; vamos a ver que pasará.. Espero que todo este bien en unos días, y un poco más claro..

Aquí te doy unas fotos de Moncada y todo..:

Bildebeskrivelse: Dette er butikken Multi Basar, den er drevet av kinesere, og inneholder alt du trenger. Og så mye, mye mer. Jeg skulle bare ha et par hengere til skapet mitt- men endte opp med en hylle, lyspærer, et stort rosa ark, en matte til badegulvet og en strandmatte.. Så lett bruker du 20€ på Multi Basar, så pass på!

Multi Basar: Hay todo los cosas que necesitas, y un montón que nuca sabías que necesitaste..

Bildebeskrivelse: Når jeg får hjemlengsel kan jeg bare stikke innom Intersport. Sånn som de chicos’ene på skiltet gjør..:

Inter sport. Jeje, cuando estoy echando de menos a Noruega puedo entrar en este tienda, aquel es lo mismo que tenemos en Noruega!

Bildebeskrivelse: Dette er Alessia, som dekker på bordet, og katten Augosto (som er en Norsk skogkatt, og det er faktisk ikke tull!) som ligger og chiller. Deilig middag med kylling og grønnskaker.. Mmmh!

Agustos y Ale haciendo la mesa para la cena

Bildebeskrivelse: Ale og jeg, som poser med middagen; nam nam

Ale y yo que comemos pollo y verduas.

Bildebeskrivelse: Om du tar metro-banen 30 min fra Valencia, kommer du til Moncada..

En el metro, lleno de gente.. O no.. Pero cuando llegamos a la ciudad, de verdad estaba lleno!

Bildebeskrivelse: Slik ser det ut på vei fra Valencia til Moncada.. Gøy på landet, i allefall mere tranquila (roligere) enn i byen..

 

El campo es bastante bien

Bildebeskrivelse: Dette er hovedbygningen til Universitetet Cardenal Herrera CEU, Valencia. Fint, sant?

 

La Universidad edificio prinsipal

Bildebeskrivelse: Nå som jeg har mast så mye om dette flotte treningssenteret vår, får jeg nesten vise det frem da:

 

El gimnasion, un montón de máqunas

Bildebeskrivelse: Treningssenteret har til og med et svømmebasseng (selvfølgelig også vanngymnastikk!), en sauna og flusst av saltimer; body pump, yoga, pilates osv. Gjett hva jeg betaler i mnd; 25€  ..Også er det personlige trenere til fri disposisjon!

 

Hay un piscina también

 

Alt i alt; jeg koser meg! Nå skal vi ut og spise fredagspaella på en lokal restaurant her i Moncada. Hvorfor betale masse for å bo i Valencia, når Monacda ligger bare et steinkast (evt. en 20 mins metrotur/ 40€ (på tre jenter = 13€ taxitur) unna?

Hasta pronto, chicos!

//: Karoline/ Carol

Ps. Un salud special para mi “hermanita” fantastica; Vitto! Que tengas muchiiiisima suerte con tus estudios y todo que viene! Ya te echo de menos. Bss

Category : BLOGG, En español, REISEFEBER
2 Comm
02nd Sep2011

Presenting: Videoblogg

by karolinebuer

Nå har jeg avansert, og blitt en av de “rosa-bloggerne” som lager videoer av dagens antrekk, og alt annet som er viktig i livet. Veeel. Ikke akkurat, men jeg har laget en video av meg som guide, i vår flotte leilighet i Moncada, Valencia, Spania!

Velkommen inn:
(trykk på linken, så kommer videoen opp i et nytt vindu)

Guided tur i leiligheten

Og tilslutt i videoen stiller jeg spørsmålet: Hva i alle dager er dette:
Forslag i kommentarfeltet mottas med takk

Gjett hva dette er? Jeg vet ikke svaret.. / Adivinad que este es? Tampóco sé la respuesta..

Ps. Hvis du tenker “Pøh, hun der som kaller seg journalistikkstudent, burde ikke skrive videoblogg på engelsk feil.” Men der må jeg skuffe deg. Det er rett og slett et engelsk ord; presenting, satt sammen med et norsk; videoblogg. Punktum, og takk for meg. Nyt synet at leiligheten min (og meg).

//: Karoline

Category : BLOGG, REISEFEBER
1 Comm