karolinebuer.com

Et svett bytte

I går byttet jeg hus. Vertsbror Davide og jeg orket ikke mer styr med vertsmor Marcela, så han flyttet til skolens hybler, og jeg fikk meg ny familie. Og nå, nå koser jeg meg! Rommet er mye større, og den nye vertsmoren Carmen, har enda ikke ryddet i trusene mine. Et nytt liv! Jeg bor nå med tre andre elever fra Enforex; Mathilde (fra Nederland), Hugo (fra Frankrike) og Vittoria (fra Sveits).

Vittoria går i samme klasse som meg, og vi henger mye sammen. Så det gjør det så mye lettere at vi nå kan ta taxi hjem sammen fra byen om kvelden, og gå til skolen sammen om morningen. Og trene sammen osv osv, vi er nemlig ganske like i vanene våre. Mye bedre enn den lille sorte hunden til Marcela som jeg hang med hver dag før jeg flyttet.

Et svett bytte

Da jeg drasset min store grønne Burton-koffert gjennom Valencias gater for å flytte, ble jeg selvfølgelig svett. Man blir svett bare av å gå i middels sakte tempo her nede. Sant! Jeg ble enda mer svett da jeg fant ut at jeg hadde hoppet på feil metrobane, men det gikk fint da. Måtte bare bytte metro et par ganger ekstra..

Forøvrig tror jeg at jeg har begynt å utstråle en slags spansk selvtillit, fordi de tre siste dagene har jeg to ganger blitt spurt om metrobanen går det det-og-det stoppet. Score! Men jeg er fremdeles hvitere, og har blåere øyne enn det spanske gjennomsnittet – enda..

Gestikuasjonens gudinne

I går spiste vi tapas til vi stupte, for 14 € hver. Altså ca 100 kr. Det er pokkern meg ikke værst! Jeg liker det spanske livet, selvom språket enda er et lite problem. Jeg forstår det meste som blir sagt til meg og rundt meg, men formuleringene mine er enda veldig “utlending”. Men, hva kan man forvente? Jeg prøver å ta det hele med fatning, og heller prøve å forklare meg to, eller tre, ganger ekstra – mens jeg gestikulerer som en gudinne. Så jeg gjør meg jo forstått.