28th Aug2011

Raserbilmåned!

by karolinebuer

Wrrooom.. wrroom.. Svusj!

Helt plutselig sitter jeg her og lurer på hvor i alle dager måneden ble av? I fulgte jeg min beste venninne her nede til togstasjonen, og ønsket henne god tur tilbake til Brasil. Vi sees snart, liksom..! Tårer trillet, sammen med lovord om å holde kontakten.

Men altså, jeg er helt sikker på at jeg kommer til å dra til Brasil. Nå har jeg jo en “unnskydning”; Livia lånte meg nemlig en spansk bok, “..men bare til låns altså! Så nå mp du nesten bare komme til Brasil” Det blir vel en av de dyreste bøkene jeg har lånt, i utgangspunktet kostet den bare 8€. Men jeg føler den er verdt t/r reise til Brasil.

Men ikke hele uken har vært sorg i valsen! Vi har også gjort mye gøy, som f.eks:

1. Leie bysykler, for å sykle rundt elva. Fatale følger: 150€ for én sykkel, ble trukket som en depositum fra kontoen min. Livia hadde ikke sitt bankkort med seg, så det endte med at vi gikk på shopping i stedet for. Jeg gjorde et kupp: en kjole og en shorts fra Ripcurl for 55€.

 

Livia que no entieno nada de las bicis..

2. Vi har også vært litt på skolen. Man må jo det, for å lære seg denne spansken. Ellers har jeg en veldig fin “lærer” i Livia, som også fungerer som ordbok og kart. Men innimellom roter hun oss bort.

También hemos ido la escuela. Tenemos que irnos, para aprender nuestra español. Sin embargo, tengo una  ”profesora” muy bien en Livia, que también funciona como diccionario y mapa. Pero algunos veces estamos un pocito perdida, en la culpa de ella.

 

Nuestra clase, Livia que esta escribiando como un empollon.. jeje

3. Dette er min “mamma” Carmen. Her lager vi laks, på norsk måte. Med kokte poteter, og gulrøtter. Nam!

Carmen esta preparando el salmón de Noruega

4. En liten kinotur er en flott aktivitet. Særlig når kinoen er utendørs. Dessuten var det en random spanjol som hadde gitt oss fribilletter, så vi ta takk, og gikk for å se Quintin Tarentino’s film Pulp Fiction. Jeg hoppet i taket (metaforisk sett, ettersom det var utendørs), da jeg fant ut at filmen ikke var dubbet. Det var et mirakel. Dog det gikk et kalt gufs blandt det spanske publikummet.

Pulp Fiction, utendørs. Kun en due som forvillet seg fremfor skjermen.

5. Disse jentene begynte i klassen denne uken. Trivelige jenter, som jeg nok kommer til  å besøke. I allefall Sofia, som allerede har invitert meg på både fotballmatch, og på guided tur i det ekte London, ikke tursistfellene. Jeg sier bare “ja, takk!”

Meg, El, Lilly and Sofia. Tre chicas fra England.

6. Her er klassen vår på språkskolen. Mange lystige mennesker, og en russer som var veldig kverrulerende. Men hun er ikke på bildet. Fordi hun smøg seg ut fortere enn jeg kunne få sagt привет. (Det betyr hei, i følge google translate)

 

Nuestra clase en Enforex

7. Bortsett fra det, har jeg hengt med Livia, men det gjør jeg jo hver dag. Men det er alltid like hyggelig. Første dagen snakket vi om at Hagen Datz -is er veldig godt. Også snakket vi om det mange ganger etterpå, men vi unnet deg oss aldri. Men så, den siste fredagen, og siste skoledag. Da – mmmmmmh!

 

Heladoooo/ ice cream

8. Siste dagen til Livia. Da tuslet vi rundt i byen i finværet, og spiste fideua. Det er en slags paella, veldig typisk Valencia.

Livia y yo, y un fuente.. Que lindo; por supuesto estoy hablando de nosotras! jeje

9. Så var det tid for Livias avreise. Buhu! Vi stakk hjem til henne, siden jeg har blitt kjent med “moren” hennes også.  Så jeg har lovet og komme på besøk og drikke litt te. Te-selskap er jo alltid hyggelig. Dessuten er det hyggelig å ha “mødre” som bryr seg, når man ikke har sin egen mor nærme.

La maleta de Livia pesó más que ella. Cierto que sí!

10. Este es la familia de Livia. Vertsfamilen til Livia, hun har bodd hos dem i 1mnd. Skikkelig hyggelige, Clara heter moren, som jeg har en te-date med.

La familia de Livia, dónde vivía por un mes.

Amigas para siempre!

11. Det ble tårer og løfter om besøk. Men en liten tur til Brasil sier jeg ikke nei takk til!

Estuve llorando todo la vía desde la estación de tren hasta mi casa. “No lloras, Carol” Livia me dijo, también llorando. Que dificil no llorar, por que fue un momento muuy triste. Había despedido a un grand amiga, pero ahora tengo una amiga en Brasil. Que también es un piensemiento bueno.. Un excusa para viajar a Brasil! Jeje..

Ps. Diccionario Livia, si tu lees este: esta cierto? “Amigas para/por siempre? Jeje

 

Nå begynner et nytt kapittel i Eventyret i Valencia; Flytting, nye venner og ny skole. Jeg holder ved mitt motto om at; alt ordner seg for snille jenter. Jeg er i allefall snill. Så får vi se da!

Besos para todo/ kyss til alle (ikke på munnen da, men på begge kinnene. Sånn som vi gjør her i Spania)

//: Karoline, Carolina, Carol
(Llamame que quieres. Respondo de todo; ni fu ni fa!)

Category : BLOGG, REISEFEBER
Tags :
3 Comm
19th Aug2011

Barcelona i bilder

by karolinebuer

Forrige helg stakk Livia, Vittoria og jeg en liten helgetur til Barcelona. Det er jo rett oppi høgget. Her er bildene:

 

Category : Uncategorized
1 Comm
18th Aug2011

Så fort en plan kan forandres..

by karolinebuer

For ett år siden tenkte jeg i allefall ikke: “Hm, ja. Om ett år fra nå sitter jeg nok og småsvetter i Spania, mens jeg prøver å lære språket. Forresten, så tror jeg ikke jeg gidder å bestille hjemreise med det første heller.” Nei. Det tenkte jeg med sikkerhet ikke.

Min facebook-status for ett år siden

På ett år har altså hverdagen forandret seg fra sene vestlandskvelder i kjørlig vær, til enda senere spanske-kvelder i alt annet enn kjørlig vær. Den ene rundkjøringen i Volda, er byttet ut med tjue lyskryss, og kilometervis med Metrobane.

Riktignok er jeg den samme, og har de samme interessene, men studiet er også forandret. Nå skal jeg en liten periode studere PR. Nesten helt motsatt av journalistikk. Eller, forresten. Det er ikke helt sant – fordi jeg vet enda ikke helt klart hva jeg skal studere. Det er litt sånn som reklamene på Tv2: Se hva som skjer..

Noe annet som har forandret seg er linsebruken min. Ikke bare ser jeg dårligere, jeg har også begynt med månedslinser – noe som tilsier at jeg må passe på å ha nok linsevann, slik at de ikke tørker ut, som gullfisker som plutselig ikke har noe vann i fiskebollen sin, fordi f.eks katten har drukket opp alt. I dette scenarioet er jeg katten, men jeg har ikke drukket linsevannet da. Flaks for meg, så finnes det også mennesker i Spania som bruker linser, og til og med det samme linsevannet som jeg. Jeg vet ikke hva jeg trodde fra før av; kanskje at alle spanjoler helte salt i flaskevannet, ristet et par ganger og puttet “linsevannet” og linsene i hjemmelagde linseetuier av papp? Eller kanskje to brukte bruskorker?

Vel, heldigvis er spanjoler også siviliserte mennesker. Og de har mer eller mindre alt hva vi har i Norge. Noe som ikke er forandret er at jeg i dag, som for et år siden, fremdeles knasker Wasa knekkebrød. Og det er ikke fordi jeg pakket med meg hele kofforten full, men fordi de siviliserte og meget velutviklede spanjolene også liker å leve sunt, og spise knekkebrød. Hurra for det.

En annen ting som fremdeles er det samme er min trofaste følgesvenn Sjiraffen Per. Det er macen min. Den begynner å lakke på åra nå, og kan skryte på seg snart tre år. Hurra for Per, og la oss alle be for at han ikke forlater oss enda, slik at jeg kan fortsette å lire av meg anekdoter som dette til dere.

Signing off, and going to see Flamenco dance

//: Karoline og Sjiraffen Per

Ps. Per skal ikke være med på flamenko, men altså, han må da få lov til å hilse han óg?

Category : BLOGG, REISEFEBER
0 Comm
10th Aug2011

Hola amigos!

by karolinebuer

Ny by, nytt land, ny skole, nytt språk – og nye venner! Men, hvordan går det når man blader mennesker fra; Italia, Sveits, Brasil, Frankrike og Norge?

Forskjellige normer, forskjellig forståelse og forskjellige språk. Dette er ikke akkurat det ulitmate utgangspuktet. De fleste snakker engelsk, men det mest naturlige er å prate spansk – så det er det vi gjør. Dog litt fomlende. De fra Italia og Livia fra Brasil, sliter ikke like mye som jeg gjør. Må inrømme at språkbarrieren enda er nærværende. Men med gestikulering, ordbok og litt spanglish går det oftest bra. Og med god tid, selvfølgelig..

Fortsetter under bildet.

Mine venner og jeg i Valencia. Davide (t.v for meg) er min gamle vertsbror. Que guapos, ey?

For øyeblikket har jeg det veldig bra, selvom veldig mye er nytt, og enda veldig spennende. Folk er vennlige og nysgjerrige på hvor i alle dager den blode chica’en er fra. “Norge? Er det sant?! Wow. Så kaldt, er det isbjørner i gatene om sommeren også?!”

Ja, det er det, sier jeg rolig. Men de er ganske vennlige, om du klapper dem pent på baken. Nå kommer Norge til å få flere turister. Ingen årsak, Norge!

Tilbake til mine nye venner, og hva vi gjør en vanlig mandagskveld: hacer botellón. Det betyr fest i gaten, også etterpå gikk vi ut og danset på en klubb. Også drar vi på stranden om morningen, også på skolen og lærer masse nye ting. Fint liv!

Til helgen stikker jeg en svipptur til Barcelona. Hasta pronto!

//: Carolina

Category : BLOGG, REISEFEBER
Tags : , ,
3 Comm
07th Aug2011

Et svett bytte

by karolinebuer

I går byttet jeg hus. Vertsbror Davide og jeg orket ikke mer styr med vertsmor Marcela, så han flyttet til skolens hybler, og jeg fikk meg ny familie. Og nå, nå koser jeg meg! Rommet er mye større, og den nye vertsmoren Carmen, har enda ikke ryddet i trusene mine. Et nytt liv! Jeg bor nå med tre andre elever fra Enforex; Mathilde (fra Nederland), Hugo (fra Frankrike) og Vittoria (fra Sveits).

Vittoria går i samme klasse som meg, og vi henger mye sammen. Så det gjør det så mye lettere at vi nå kan ta taxi hjem sammen fra byen om kvelden, og gå til skolen sammen om morningen. Og trene sammen osv osv, vi er nemlig ganske like i vanene våre. Mye bedre enn den lille sorte hunden til Marcela som jeg hang med hver dag før jeg flyttet.

Et svett bytte

Da jeg drasset min store grønne Burton-koffert gjennom Valencias gater for å flytte, ble jeg selvfølgelig svett. Man blir svett bare av å gå i middels sakte tempo her nede. Sant! Jeg ble enda mer svett da jeg fant ut at jeg hadde hoppet på feil metrobane, men det gikk fint da. Måtte bare bytte metro et par ganger ekstra..

Forøvrig tror jeg at jeg har begynt å utstråle en slags spansk selvtillit, fordi de tre siste dagene har jeg to ganger blitt spurt om metrobanen går det det-og-det stoppet. Score! Men jeg er fremdeles hvitere, og har blåere øyne enn det spanske gjennomsnittet – enda..

Gestikuasjonens gudinne

I går spiste vi tapas til vi stupte, for 14 € hver. Altså ca 100 kr. Det er pokkern meg ikke værst! Jeg liker det spanske livet, selvom språket enda er et lite problem. Jeg forstår det meste som blir sagt til meg og rundt meg, men formuleringene mine er enda veldig “utlending”. Men, hva kan man forvente? Jeg prøver å ta det hele med fatning, og heller prøve å forklare meg to, eller tre, ganger ekstra – mens jeg gestikulerer som en gudinne. Så jeg gjør meg jo forstått.

Category : Uncategorized
0 Comm
03rd Aug2011

Alt jeg har glemt..

by karolinebuer

Jeg har kjøpt en-veis-billett til Valencia. Det er ikke bare-bare å flytte til et annet land. Spesielt ikke når du må ha med deg alt du trenger. Sokker og håndkler, er gode eksepler på ting som bare er i huset, til en hver tid.

Det er det ikke når du har flyttet helt til Spania, det han jeg med trygghet si deg. Heldigvis er det en stoooor butikk rett ved leiligheten “min”, som har alt hva man trenger. Og kanskje ikke trenger så mye.

En annen stor grunn til at jeg ikke har med så mye er at jeg fløy med Ryanair ned, og de skulle ha 200kr per kilo overvekt. Jeg hadde tre kg for mye. Aldri om Ryanair skulle få ta penger fra meg, så fremt jeg kunne stoppe det, tenkte jeg. Så da valgte jeg ut jeg noen ting som mamma tok med hjem igjen. Selvfølgelige “unyttige” ting, som den lille vesken min, blandt annet. Fikk dog kjøpt en fin, og meget praktisk, for 3€ på supermarkedet.

Siden siste blogginnlegg har jeg selvfølgelig tatt bilder, som jeg lovte. Men, en av de “unyttige” tingene jeg la igjen hjemme er ledningen til å overføre bilder fra kompaktkameraet mitt. Tenkte ledningen, eller minnekortet passet i det andre kameraet, men nei.

I dag har jeg kjøpt meg spansk mobil. Stas! Så nå kan dere ringe meg når dere vil. Men det er nok bedre å ringe på skype! Jeg dro til byen med noen venninner fra klassen før vi begynte på skolen. Gøy å se Valencia, men det er fremdeles mye å se.

Forresten, så driver jeg å leter etter leilighet til etter jeg har bodd en mnd i verstfamilen. Det er en italiensk jente som jeg har mailet mye med, som veldig gjerne vil ha meg som romvenninne. Håper det går i orden, og det er visst nok veldig nærme skolen. MEn! CEU Cardenal Herrera, universitetet jeg skal gå på, ligger 45min utenfor selve byen… Hmm!

Nå er jeg alene hjemme. Vertsmor er på byen, og versbror på Flamenco-show. Jeg har gjort litt lekser og trent litt. Har nemlig funnet ut at det er fullt mulig å henge opp Redcorden i sprinklene på verandagelenderet. Perfekt! Jeg hadde forresten også tatt bilder av mitt veldig ryddige rom. I dag tror jeg verstmor har ryddet oppi min nokså ryddige koffert. Hun bretter dessuten trusene mine, og vasker klærne mine dag for dag, så ingenting skal lukte, sier hun.

Jeg skal holde dere oppdatert på trusebretting og andre spanske kuriositeter!

//: Carolina

Category : BLOGG, REISEFEBER
Tags : , ,
2 Comm
01st Aug2011

Mí vida nueva

by karolinebuer

Å flytte til et annet land er ikke bare, bare. Og mye har skjedd de siste 24t, men jeg skal fatte meg i korthet om kulturkrasjer og språktabber som allerede har forekommet..

I går ankom jeg Valencia rundt kl 19, også bar det rett til huset jeg skulle bo. Der ble jeg møtt av en meget entusiastisk (halvgal) dame, på 47 år, som verken har mann eller barn – men hun har en hund. Den heter Negrita, og besøkte meg i nattens mulm og mørke, men det er en annen (og mindre viktig) historie. Sammen med henne var en veldig søt (ganske liten) italiensk gutt, som snakker veldig bra spansk, som er min vertsbror. Vi går på samme språkskole.

Det var veldig rart å prate spansk igjen, og jeg bruker helst alle verbtidene jeg kan samtidig. Med vekslende hell. I går skulle jeg fortelle Marcela (verstmor) om noe som skjedde da jeg stod i en kø på flyplassen. Siden jeg lærte spansk i Ecuador brukte jeg ordet cola, som betyr hale (på et dyr) eller en kø med mennesker. Men her i Spania betyr cola, rett og slett penis. Så da fikk hun seg en god latter.

I skulle vi være på skolen kl 08. Det tar 20 min med metro fra huset vårt, så vi kom selvfølgelig for sent. Så skulle vi ta en prøve for å avgjøre hvilket nivå vi skulle bli plassert på. Pga veldig dårlig til gikk det fort unna i svingene da jeg svarte, så jeg havnet på Nivel A1. Og nivå A1, er like ukult som bandet A1. Nemlig! Fordi det er det som er rett over det dårligste partiet. Bra jobba, liksom, Carolina! Min nye venninne, Livia, fra Brasil, kunne ikke forstå hvordan jeg havnet på A1 og hun på B1, fordi jeg snakker jo ganske bra, tross jeg blander noen verb og ord.

Så, etter å ha snakket med en lærer fant de ut at selvfølgelig er ikke jeg en vivå A1, også ble jeg plassert på samme kurs som Livia. Det var veldig gøy! Og heldigvis greide jeg å følge alt hva som ble sagt i klassen, på ti personer. Likevel er det MYE jeg ikke forstår når folk snakker fort, og prater om noe som er litt utenom det vanlige. Men jeg skal være her en hel måned før jeg begynner på universitetet da, så satser på at det kommer til å gå bra!

Når det gjelder vertsmammaen så er i allefall en ting sikkert: Hun elsker å ha det helt ryddig, og har allerede TO ganger ryddet på mitt allerede ryddige rom. Og  flyttet på noen av sakene mine, fordi de passet bedre der hun satt dem. Men vi har internett, så det er ok. Enn så lenge. Men vertsbror syns det er slitsomt.

Jeg har forresten glemt å pakke; sokker, håndkle og shampoo. I morgen bærer det rett på butikken for å si det sånn! Haha, eller jaja, som de ville skrevet det her i Spania.

@stay tuned for pics!

//: Karoline

Category : BLOGG, REISEFEBER
Tags : , ,
0 Comm