by karolinebuer
For en helg! Jeg var en av de heldige som dro ut av Oslo by på torsdag, og på den måten ble jeg skjermet fra terrortragedien i Oslo fredag 22.juli. På en annen side var det vanskelig å være så langt borte, uten å kunne gjøre noe.
Fredag kl 04.35 ankom jeg Halmstad, hvor en trøtt Siri møtte meg. Hun hadde sovet et par timer i bilen, fordi hun ikke orket å gå inn i regnværet. Kassisk Siri. Dessuten hadde hun fått låne en bil, så da hadde hun jo soveplass. Bilen ble ødelagt allerede da Siri første gang satte seg inn i bilen. Da hun skulle stille inn speilet, dro hun det like greit helt av. Hvem trenger vel bakspeil?
Så dro vi hjem til henne og sov litt. Etterpå lagde vi en luksusfrokost med ferskt brød, og frukt og youghurt. Nam! Da var vi igjen klare til dyst. Så vi dro ut til Tylösand og hand litt med Bondi Beach-gutta, som er livredderkolleger av Siri. Trivelige gutter, som jeg vel trygt kan påstå at elsker en fest. De oversatt f.eks Veronica Maggios Jag Kommer til engelsk, og sang av full hals; “I’m coming, I’m coming – I’m nearly thereeee!”
Innlegget fortsetter under bildet
Afterbeach på Tylösand strand. Bra band, bra folk, good times!
Dro hjemom Siri og dusjet av oss saltvannet etter 3t padletur, med Bondi-gutta, som for øvrig padler veldig fort! Så bar det ut på bar, for å nyte en rolig kveld med god musikk, og ta én øl. Vel. Slik gikk det ikke.
Johan, Siris kompis spilte og sang på puben Harrys, og der var det mange (middelaldrende) mennesker. Det virker som om både Siri og jeg har en aura av snillhet over oss, fordi alle merkelige menn syntes å være tiltrukket av oss. Det endte til slutt med at vi måtte stille oss i baren, for å lettere kunne rømme unna hver gang noen nærmet seg, med slørete blikk.
Videre inneholdt kvelden et pinnsvin (igelkott på svensk), nakenbading for Siris del (jeg nøyde meg med å gjemme klærne hennes), en kraftig regnvær ( vi søkte ly i et busskur, og Johan hevdet at dette var et fint sted å sove). Heldigvis fikk vi sove hos en kompis til en kompis, av Johans kompis. Flaks. Neste dag våknet jeg av at en hund sleiket meg i ansiktet. Mmmm, morgenkyss!
Resten av Halmstad-ferien gikk stillere for seg. Flaks for helsa! Filmkveld og laksemiddag på lørdag, og en liten treningsøkt med treningsinstruktør Siri som ledet an.
Da det kom til bussturen hjem, så tar jo den i utgangspunktet 5t 30 min i seg selv. Så da vi var ved Sarpsborg, med bare én time buss igjen, da pungterte vi! Røyk, og gummilukt fyllte bussen. Frustrasjonen kom en time etterpå, da vi enda ventet på bussen som skulle bli sendt ut et sted “i nærheten” fra. Da bussjåføren ikke kunne anslå hvor lenge det var til det kom en ny buss, gikk jeg heller ut på E6 og haiket. Fikk haik med en svenske på vei til Oslo, med en eneste gang, sammen med en annen (svenskefra bussen. Og innen 30 min var jeg hjemme i mitt eget hus. Fikk til og med en juice og en bolle på veien.
Konklusjon: svensker er partyavensker, men gud-a-meg, så gode!
