Nakenstafett klokken 04.30
I natt gikk brannalarmen i blokka mi, hvor jeg bor i tredje etasje, uten heis. Jeg går fremdeles på krykker etter korsbåndoperasjonen, og som du kanskje forstår byr det på visse problemer når søvnen river i kroppen, og påvirker balanse deretter.
Ettersom det for tiden er sommer temperatur i Volda, og ikke er særlig bra ventilering i blokka, sov jeg i natt med minimalt med klær. Dette bød på nok et problem da brannalarmen plutselig begynte å ule som en sjøsyk fiolin midt i nattens mulm og mørke. (Forresten, så bruker jeg også linser/ briller som selvfølgelig lå et stykke unna.) Altså måtte jeg på én fot hoppe rundt å finne både krykker, briller og klær å ta på meg, i en forrykende fart, uten lyset på. For å så ta med ned tre etasjer med nattbalansen, på krykker.
Da alle i oppgangen hadde samlet seg, og de fleste så sånn passe groggy ut – noen kom rett fra nachspiel, men også disse så ut som om hadde blitt slått våkne for få minutter siden.
Etter ti minutter med uling kom det en kar fra securitas og slo av brannalarmen, også bar det opp alle de 50 trappetrinnene og tilbake i sengen, med buksen bak-frem og håret til alle kanter. Jævlig god natt, liksom!
//: Karoline
