Følg rygg – vær trygg!
Siden jeg gikk på folkehøyskole for noen år tilbake har det vært et savn å gå på toppturer i Sunnmørs-alpene. Jeg har stadig tenkt at nå må jeg snart ta et skredkurs, og kjøpe meg skredsøker og alt annet stæsj som man også må ha for å ferdes trygg(ere) i fjellet. Så da sjansen om gratis skredkurs og medfølgende hyttetur bød seg var jeg ikke vanskelig å be.
Med nyutbetalt stipend på kontoen slo jeg til og kjøpte utstyr og gav meg i kast med et 4 dagers kurs, hvor vi fikk innprentet hvor farlig det er å ferdes i fjellet. I grunn tenkte jeg på et tidspunkt at lederen ville avskrekke oss fra det hele, slik at han kunne få hele fjellet for seg selv – men da kunne han, eller i alle fall burde han, ikke ferdes til fjells fordi man må være to til fire personer! Dessuten må alle kunne bruke søker/mottaker. Været bør være bra, men ikke bra rett etter en kuldeperiode med snø og masse vind – å nei du! Da er det skredfarlig! Og er du av dem som tenker ”YEs! Endelig litt sol” ? Da må du passe deg for da er det også høys dødelig å ferdes i fjellene – din uvante fjellsau! Finner du forresten en renne med herlig snø kan du dessuten bare glemme å kjøre der – for hele flaket kan skli ut, og begrave deg i flere tonn snø! Og dersom du tenker at du er så lett at du ikke utgjør noen forskjell, kan jeg meddele at selv om du veier i alle fall 600 kg når du faller! Nemlig! Din elefant! OG du må ikke tro at dersom du kniper munnen hardt igjen er du berget for å bli deep throated at snøen – nei, snøen borer seg inn enten du liker det eller ei, og tetter luftveiene, og presser brystet ditt sammen slik at det føles ut som om Feite-Dorris selv sitter på deg (med elefanten på fanget!).
Etter et vellykket kurs, med mye lærdom og enda flere digresjoner av ymse læringskvalitet, var helgen brått over. 3 andre jenter og jeg dro da hjem litt tidligere, bl.a fordi jeg skulle spille håndballkamp. Da vi kom ned på parkeringsplassen kunne vi like gjerne satt på oss skøyter først som sist – for det var speilblank is så langt øyet kunne se!
Vi pakket inn i bilen og rygget urolige ut av p-plassen. Helgen hadde gitt mye lærdom om hvordan man ferdes til fjells, både i bra og dårlige forhold – men det hadde ikke blitt nevnt med et god damn ord hvordan å komme seg ned fra fjellets parkeringsplass! Pokker. Sjåføren tråkket forsiktig på gasspedalen og deklarerte at hun skulle ta en testbrems.. Hun bremset og bremset og bilen fortsatte trofast i samme retning den hadde fart, helt til den begynte å skli sidelengs og sto fast i brøytekanten, med et brak..
Tross noe dårlig dekning i dalen, var det på akkurat dette punktet (15m fra p-plassen) dekning i massevis! Så da fikk vi tilkalt Falken – HURRA! Jeg måtte for øvrig haike hjem med en islender for å rekke kampen, som vi for ordens skyld vant med 20 mål! Tjo ho!
//: Karoline
