I år har jeg igjen spent bena på ett brett igjen – til forskjell fra i fjor hvor jeg kjørte min første sesong på telemark. Etter en etterlengtet tur i Tryvann i går har jeg bare lyst til å stå mere mere mereee på brett! NÅ – helst! Jeg er nødt til å rette opp et par faila forsøk på en rainbow rail (som for øvrig er plassert rett under heisen, noe som gjør at bails og påfølgende banning blir ekstra godt lagt merke til – takk parkansvarlig!) Og noen ass plants jeg kunne vært foruten. Dessuten kan jeg gjerne lære meg å grabbe igjen, ettersom det i går ble mer tafsing og stryking av brettet i luften, heller enn en skikkelig tak i “svevet”, som heller ikke var særlig luftig eller høyt.. Vel vel – heldigvis er vinteren enda ung!
Som inspirasjon kan jo Terje HELT Håkonsen vise hvor skapet skal stå!
”Nå har vi vaska gulvet, og vi har børi ved..” Men, shit! Vi har glemt å sende julekort til tante Bjørg – men hvem er egentlig det?
Julen har kommet igjen, også i år alt for fort – og med julen kommer også julehysteriet. Pakker skal kjøpes og pakkes inn, gjerne flottere enn i fjor, julekortene burde ha vært sendt for uker siden og har du ikke allerede bakt 7 slag kan du se på deg selv som en failure!
Slik det har blitt med årene – alt skal være helt perfekt til selve julekvelden, men alt før det er bare stress! Og angående de julekortene som skulle vært sendt, hadde ingen reagert om du hadde skrevet akkurat
det samme som i fjor, og er du egentlig klar over alle du sender julekortene til? Hvem er egentlig tanta til søsteren til ekskjæresten din, har du regelmessig kontakt med henne, utenom de årlige julekortene – og hva heter hun igjen, var det Gerd, eller Britt – nei, vi safer inn og skriver ”til tante”, det liker alle..
Kjære julefanatiker, ro ned! Du trenger ikke å bygge et 3 etg pepperkakehus, bare fordi naboen gjorde det – og lys inni!? Come on –
give it a rest! Ei heller blir medisterkakene noe særlig bedre bare fordi du bruker 4 ekstra timer på kjøkkenet for å prøve den O-så-perfekte oppskriften du fikk av svigermor. Jeg kan tipse deg om at det finnes ymse slag som smaker minst like godt på butikken. Løp og kjøp..
Jeg forstår at bare det beste er godt nok i julen, men om det går på helsa løs og du er utbrent og ikke engang orker å prøve julegavene i romjulen, går du etter min mening for langt for å prøve å skape ”den perfekte julen”. Og for å ha samvittighet til å spise litt ekstra ribbe må man jo også ta en tur på treningssenteret på ”Ribbetråkk”, noe man rekker mens ribba står i
ovnen
og godgjør seg i x antall timer. (Må for øvrig innrømme at jeg selv måtte innom Elixia en tur i sted, så her skal jeg ikke slå for hardt i bordet).
Kjære julefanatiker, stopp opp! Og tenk etter – det er ikke bedre med juleleverpostei, bare fordi de har endret navnet i en periode i desember og satt opp prisen med 50 kroner. Innse det, det er den samme gamle leverposteien som alltid. Dette gjelder også alle andre juleprodukter, bare så du vet det.
Kjære julefanatiker, ta et hint! Bilen starter ikke, sier du? Det er fordi det er -20 grader og du
burde holde deg hjemme og ta en kopp te, eller se et juleprogram – du kommer i julestemning av det også. Nemlig. Flaks for deg at du fikk tak i startkabler, da kan du (som alle de 100 000 andre bilistene) frese rundt på kjelkeføre, vill i blikket mens du prøver som best mulig å treffe avkjørselen og ikke skiltet i midtrabatten, for å kjøpe inn de siste julegavene. Jeg kan bare opplyse om at dagene før jul er da flest bulker – så regn litt på det; 7000 for bulkereparasjon, gi 500 kr i julegave i stedet. Your choice..
Så kjære julefanatiker – ro ned! Ta deg litt tid til å få julestemningen inn en annen vei enn på kjøpesenteret. Begynn med å høre på denne julesangen!
Eksamen er gjennomført og roen rakk akkurat ikke å senke seg i heimen før jeg pakket bagen igjen – nå skal det ris på islandshester og tittes på geysirer. Island står for tur!
Flyreiser krever jo et par essensielle dokumenter – som pass for eksempel. Dette hadde ikke Mari tenkt på, så nå venter vi spent på en ekspresspakke. Etter mye styr fant vi ut at man ikke trenger pass til Island. Dog er det noe delte meninger innad i flyselkapet ang. dette – noen steder står det; Ikke’no stressudur.. Mens andre steder kan de meddele at: Du måur ha medur dittur passur.. Så jeg vet da pokker! Mulig det blir nødpass på ho Marimor.
Men islandhester skal vi besøke uansett – med eller uten pass!
Du kjenner kanskje selv til fenomenet felles-vaskekjeller, og muligens (nesten helt sikkert!) kjenner du også til problematikken rundt denne felles arenaen for klesvask: Det er sjeldent ledige maskiner..
Senarioet er ofte det samme – klesvasken har hopet seg opp til en haug på størrelse med en K2, ettersom studenttilværelsen jo ofte krever opp til flere antrekk daglig. Kanskje har du ett på skolen, deretter drar du på trening også stikker du en tur på Rokken på kvelden for å møte de herlige studentvennene. Du vil jo selvfølgelig ikke kaste bort dyrebar tid til å gjøre unyttige ting som ryddig, eller enda mindre nyttige gjøremål som klesvask – dette er altså grunnen til at klærne hoper seg opp i vaskekurven.
Så du må da innse ditt nederlag og utilstrekkelighet, bite i det sure klesvakse-eplet og drasse med deg ikke bare én, ikke to – men hele tre (!) vaskekurver ned alle de tre etasjene, over plassen (som for tiden er utsatt for snøstorm) og inn på vaskeriet. Der møter du det sørgelige synet at to bedreøvede vaskemaskiner fra steinalderen og én fra tidlig 70-tall, og tilhørende utdaterte tørketromler..
Deretter begynner kampen om maskinene. Som du kan sammenlikne med et slag Monopol: du glemmer fra gang til gang hvor langdrygt det er, det blir alltid krangling og ender alltid med
sure miner.. Likevel lærer du en del om dine motspillere, eller i dette vaskekjellerscenarioet om dine naboer, når du må ta ut deres vask av maskinen for å få plass til din. F.eks vet jeg nå hvilken klesstørrelse på både over- underdel og undertøy en random nabo har. Kan nå derfor ikke dy meg, men må dele bildet jeg fikk av henne da hennes utrolig store størrelser på overkroppen overhode ikke stemte overens med de lenger ned. Jeg så for meg et slags lyspæreformet kvinnemenneske, med stutkorte ben, og slet verre med å holde latteren innabors da eieren av tøyet kom vandrende inn i vaskeriet – til min fantasis skuffelse var ikke proporsjonene så radikale som jeg hadde forutsett.
Når tøyet ditt endelig er vasket (og selvfølgelig ikke sentrifugert skikkelig, men dryppende vått fordi slike nymotens ting fantes ikke på begynnelsen av 70-tallet), må derfor kampen om tørketromlene begynne. Og hvis du står på din rett og har akkurat rett mengde med fryktinngytende makt i øynene om at de andre bare ”kan back the hell off”, så gjør de det – stort sett! Det ingen stort sett gjør, er for øvrig å tømme lo-filteret i trommelen, så det ser ut som et årsforbruk av hybelkaniner har søkt asyl der, og fått det.
Etter tre timer med blod, svette og tårer kan du så
forlate vaskekjelleren, krysse snøstormplassen og karre deg opp alle etasjene igjen, for å så stille deg spørsmålet om hvor i svarte banan du skal tørke resten av tøyet (du kan jo ikke tørke annet enn sengetøy og håndkledene i trommelen uten å risikere å sende dem til UFF, merket jente 7 år). Det er jo ikke akkurat rom til tørkestativ på den 11 kvadrat store hybelen… Gangen har blitt tøyets fristed, eller fritidsklubb, om du vil. Mitt tøy er nemlig like rebelske som 14åringene som henger rundt nettopp på fritidsklubben – for en gang da jeg kom hjem en fredagskveld hang alt undertøyet mitt spredt rundt i oppgangen på ymse dørhåndtak, som jeg siden kunne følge som en sti inn til felleskjøkkenet. Felleskjøkken! Usj – det kan jeg komme tilbake til ved en senere anledning.
Til min store glede ligger Nissene på låven ute på You tube! Egentlig utgjør det ingen forskjell for meg, fordi jeg er så nerd at jeg har alle eposodene på dvd.. Jada, det stemmer – de er å få på dvd. Har blitt en liten juletradisjon dette nå, og jeg ler like godt hver gang Synne kommer med rare lyder, og Rhino er hårsår, selv uten hår på hodet…
Gripsrud begynner å bli min venn.. Mye grunnet astrid og tirils visualisering av alle begreper.. Habitushyllen kommer for alltid til å sitte klistret i hjernebarken!
Alle bilder på denne websiden er tatt av meg, dersom ikke annen fotograf er kreditert under bildet. Dette gjelder også artikler og blogginnlegg. Rettighetene til bilder og tekst ligger derfor hos meg, jfr Åndsverkloven.
Dersom du vil bruke bilder/ tekst til publisering kan du kontakte meg: karolinebuer@gmail.com
