Heksamen
Nå er det altså tid for eksamen igjen. Over det ganske land er det i disse dager mange tynnslitte nerver og unge mennesker med betydelig mindre hår – ettersom det er dratt ut i panikk. På facebook kan en rett som det er se deklareringer fra medstudenter om at de enten planlegger sin egen begravelse, slår opp med enten faglitteraturen eller konsentrasjonen (eller dessverre også hysteriske kjærester), eller alle tre. Eller at de rett og slett vil gifte seg med forfatteren av boken de nå kjenner inn og ut – ja, bedre enn seg selv, kanskje. Jeg for min del ville aldri gått så langt som å gifte meg med Gripsrud – da det hadde blitt et høyst trått forhold. Han sier i sin bok at han føler seg forstått? Men det kan han da strengt tatt ikke si, dersom han ser på alle de frustrerte tårer som er felt over den rødelige boken.
Uansett om det er helg, og uansett om det er før soloppgang, kan jeg være sikker på at om jeg går opp på skolens lesesal nå, så vil jeg finne et menneske eller tre. Stemningen på et så lite sted som Volda endres under slike perioder som denne – foruten endret døgnrytme og vilkårlige giftemål med faglitteraturen, endres også bakevanene. Jeg kan ikke lenger gå ut i gangen før det dufter herlig fra kjøkkenet. Min latviske venninne baker nemlig hver gang eksamensnervne tar henne. Og hun er ikke den eneste! Tilbake til lesesalen. Her kan du være sikker på å finne flere som etter sigende enten har bakt noe godt, eller unner seg en ekstra svele eller tre (eller fire) under eksamenslesingen. Her kan også sjokolade eller annen godis også fungere. Formålet er at disse søtsakene skal gi et lite mål om at; om jeg leser 20 sider, kan jeg ta meg en pause i kantinen og spise herligheten. Stikkord: SMÅSPISING. Vel – det er bra for Tren (treningssenteret i Volda), som nok kommer til å øke salget av abonnement etter eksamensperioden, og kanskje viktigere; etter jul!
Vel vel – kaffepauser blir også tatt ut i hytt og pine. Og mentaliteten om at; åh, nå har du vært flink og lest 30 sider – gevinst – kaffepause! (misbrukes også, f.eks etter 3 sider blir man så ”sliten” at øynene bare faller igjen automatisk = kaffepause, hver halvtime) Forresten er det et flott trekkplaser til skolen, denne kaffemaskinen i kantinen. Det er ikke sørlig god kaffe, men studenter som ikke har kaffetrakter hjemme, må rett og slett drasse seg til skolen for å få kaffe, og da kan de jo like lett lese litt, når de først er der oppe!
Aller verst er det kanskje med en lesesal fullt med hostende, snørrete og influensasyke medstudenter. – Atsjo! Hark, bjeff! – det er noe av det mest irriterende, og demotiverende som finnes! Du har akkurat funnet flyten i lesingen, og så blir du stoppet av et usedvanlig kraftig host, gjerne med påfølgende vind som indikerer at basillene flyr din vei, og treffer seg og ALLE andre som sitter i en radius på 2 meter. Deretter kommer lyden av snyting, sukking, og rasling etter halspastillene. Kan du ikke heller gå til legen, eller bare holde sengen!! Eneste problemet i denne sammenhengen er at jeg nå er denne irriterende personen, og det virker ikke som om verken hosten, eller snørra skal stoppe med det første. Så, sorry, kjære medstudenter, dette er årstiden for både eksamenslesing OG influensa. Deal with it! Your next!
//: Karoline
He-he:) god bedring Snupz!