27th Nov2010

Heksamen

by karolinebuer

Nå er det altså tid for eksamen igjen. Over det ganske land er det i disse dager mange tynnslitte nerver og unge mennesker med betydelig mindre hår – ettersom det er dratt ut i panikk. På facebook kan en rett som det er se deklareringer fra medstudenter om at de enten planlegger sin egen begravelse, slår opp med enten faglitteraturen eller konsentrasjonen (eller dessverre også hysteriske kjærester), eller alle tre. Eller at de rett og slett vil gifte seg med forfatteren av boken de nå kjenner inn og ut – ja, bedre enn seg selv, kanskje. Jeg for min del ville aldri gått så langt som å gifte meg med Gripsrud – da det hadde blitt et høyst trått forhold. Han sier i sin bok at han føler seg forstått? Men det kan han da strengt tatt ikke si, dersom han ser på alle de frustrerte tårer som er felt over den rødelige boken.


Eksemenstress fører også med seg så mye annet. Og døgnrytmen er det kanskje verdt å peke på, for i dag (en lørdag) ringte klokken min null-åtte-null-null! 08.00 er ikke et vanlig tidspunkt for meg å stå opp på, en lørdagsmorgen! Lik en rufsete bjørn blir dratt ut av vinterdvalen, dro klokken meg opp av sengen. Ja, for jeg hadde intet valg – fordi jeg hadde satt mobilen/vekkeklokken til lading på andre siden av rommet, og klokken kimte så høyt at dersom det hadde vært julebjeller i den telefonen hadde hele blokken våknet til at julen ringtes inn! (Memo til meg selv; BYTT VEKKEKLOKKETONE!) Så da hadde bjørnen kommet ut av vinterdyna, og tenker at litt lys er bra for å våkne! Jeg drar fra gardinene, og BAM! Det slår meg at ikke engang småfuglene er oppe så tidlig i helgen, og solen har heller ikke stått opp…
















Uansett om det er helg, og uansett om det er før soloppgang, kan jeg være sikker på at om jeg går opp på skolens lesesal nå, så vil jeg finne et menneske eller tre. Stemningen på et så lite sted som Volda endres under slike perioder som denne – foruten endret døgnrytme og vilkårlige giftemål med faglitteraturen, endres også bakevanene. Jeg kan ikke lenger gå ut i gangen før det dufter herlig fra kjøkkenet. Min latviske venninne baker nemlig hver gang eksamensnervne tar henne. Og hun er ikke den eneste! Tilbake til lesesalen. Her kan du være sikker på å finne flere som etter sigende enten har bakt noe godt, eller unner seg en ekstra svele eller tre (eller fire) under eksamenslesingen. Her kan også sjokolade eller annen godis også fungere. Formålet er at disse søtsakene skal gi et lite mål om at; om jeg leser 20 sider, kan jeg ta meg en pause i kantinen og spise herligheten. Stikkord: SMÅSPISING. Vel – det er bra for Tren (treningssenteret i Volda), som nok kommer til å øke salget av abonnement etter eksamensperioden, og kanskje viktigere; etter jul!

Vel vel – kaffepauser blir også tatt ut i hytt og pine. Og mentaliteten om at; åh, nå har du vært flink og lest 30 sider – gevinst – kaffepause! (misbrukes også, f.eks etter 3 sider blir man så ”sliten” at øynene bare faller igjen automatisk = kaffepause, hver halvtime) Forresten er det et flott trekkplaser til skolen, denne kaffemaskinen i kantinen. Det er ikke sørlig god kaffe, men studenter som ikke har kaffetrakter hjemme, rett og slett drasse seg til skolen for å få kaffe, og da kan de jo like lett lese litt, når de først er der oppe!


Aller verst er det kanskje med en lesesal fullt med hostende, snørrete og influensasyke medstudenter. – Atsjo! Hark, bjeff! – det er noe av det mest irriterende, og demotiverende som finnes! Du har akkurat funnet flyten i lesingen, og så blir du stoppet av et usedvanlig kraftig host, gjerne med påfølgende vind som indikerer at basillene flyr din vei, og treffer seg og ALLE andre som sitter i en radius på 2 meter. Deretter kommer lyden av snyting, sukking, og rasling etter halspastillene. Kan du ikke heller gå til legen, eller bare holde sengen!! Eneste problemet i denne sammenhengen er at jeg nå er denne irriterende personen, og det virker ikke som om verken hosten, eller snørra skal stoppe med det første. Så, sorry, kjære medstudenter, dette er årstiden for både eksamenslesing OG influensa. Deal with it! Your next!


//: Karoline

15th Nov2010

Marock’n'roll fiskeboll!

by karolinebuer
Første dagen her i Marokko fant jeg, og tre andre jenter ut at vi ville leie bil og kjøre til en annen plass enn her vi bor for å surfe.

Da vi så ut på veien som er rett utenfor hotellet, og kunne konstatere at det ikke finnes noen kjøreregler her i landet, fant vi ut at her må vi heller spørre en lokal helt om hjelp. Og så vi gjorde. Salla (uttales som en mellomting av engelsk Salad og arabisk Salam, som han forklarte det selv) ble vår (godt overbetalte) betalte bitch for dagen. Han tok oss med til kjente og ukjente surf spots. Lokalismen slo til og vi ble irettesatt av drevne surfere (på 9år) som surfet bedre enn jeg noen gang kommer til å gjøre!

For den nette sum av 100 dihram (ca 100kr) fikk vi dytte i gang bilen hver gang vi stoppet – og det tror jeg ikke er et vanlig syn her i Marokko; fire jenter i våtdrakt, som dytter en bil til den starter!

Hver kveld spiser vi middag på takterrassen sammen med alle andre i huset, noe som er veldig koselig – men etter middag er alle helt utslitt, og leter etter en unnskyldning for å kunne legge seg tidlig. I går fant jeg ingen, så vi bestemte oss for å stå opp til en surf session før frokost kl 9, så da lusket vi oss i seng halv 11 (og mente vi hadde vært oppe MER enn lenge nok!)…

I dag møtte vi på vår gode venn Salla, som spurte om vi ville sitte på til Killer Point et surfe sted – og det ville vi jo. Vi hadde derimot misstanke om at han drev og røyket noe som trolig ikke var vanlig sigaretter – for han presterte å kjøre borti en syklist da han skulle stoppe, også glemte han å binde fast brettene. Vi kom oss helskinnede frem og klatret ned klippene og hoppet i havet ved Killer Point – i board shorts og rash! Summer and surf, baby!

//: Karoline

15th Nov2010

Sommer i november!

by karolinebuer

Det finnes mer enn vi kan tenke oss..

..mellom himmel og hav!

Tagazout by night
09th Nov2010

Hei du! Her oppe!

by karolinebuer

_Escenic-wt_101106_1373078x.jpg

Kjære gutter og menn der ute!

La dette være en påminner.


For det har seg nemlig slik at vi kan se når blikket deres faller ned.

Selv pleier jeg å gå med ganske kule trykk på t-skjorta, så jeg gir dere all min lit – for det er vel dét dere ser på.


Det sies at en ikke kan forandre en mann, men gi en liten effort her da, gutta!

Om ikke, ser jeg ingen annen råd enn å innføre dette konseptet (på bildet over), og ut i fra min raske bedømmelse av produktet kommer det ikke til å bli en vinner. Dette av flere grunner. En, de ser grusomt tunge ut, noe som trolig vil føre til nakkeplager. To, la oss innrømme det – der ser dumt ut. Tre, kanskje viktigst av alt – så vil vi ikke kunne se videre mye. Heller ikke om puppebrillene faktisk funker, for dere ville jo nå hatt fritt oppsyn til to sett pupper per dame.. Vi kunne jo ikke engang kritisert dere for å stirre, rett og slett fordi vi ikke hadde sett en døyt.


Om ikke dere ikke (med det første) greier å omstille deres stirrevaner, kan dere jo øve på diskresjon.

På forhånd takk.


//: Karoline,

trolig på vegne av flere

08th Nov2010

"Norway – is that up state?"

by karolinebuer


Haltende geografikunnskaper og en klein samtale med min medelev Vivian fikk meg til å innse at Europakunnskapene kunne trengt en oppfriskning!

Jeg trodde at jeg en 5′er i geografi skulle hjelpe meg på veien, jeg tok feil.
Jeg trodde jeg var ok god i geografi siden jeg kan forskjell på arktis og antarktis, jeg tok feil.
Jeg trodde at å kunne alle land i Asia gjorde meg god i geografi, jeg tok feil.
Jeg trodde det å vite at Oslo ligger 60 grader nord ville gi meg et fortrinn – jeg tok feil. Skammelig feil.
For der jeg satt, en tidlig mandag morgen, og diskuterte steder å utveksle til neste år. Selv vil jeg til Spania, for det er ikke så “komers” og oppbrukt. Min klassevenninne Vivian, som tidligere har studert i Sverige, var enig i at det ville være morsomere å dra et mer orginalt sted enn Australia (som jo vil være tilnærmet det samme som å skrive 1 semester med fyll, på CV’en). Hun deklamerte at hun ville til Århus.
Da smeller det fra den selvutnevnte geografieksperten Karoline Buer at; “Haha, du har virkelig lagt din elsk på Sverige!”
SVERIGE? Virkelig?
Her sviktet altså 12 år med skolegang. Blåst ut – som om vinden hadde feid rett gjennom hjernen min og tatt med seg all kunnskap om vårt kjære naboland, som jeg for øvrig har besøkt utallige ganger. Ett eneste vindkast var alt som skulle til – og Århus, som atpå til er Danmarks nest største by (!), var slettet fra min hukommelse!
Dette gjorde, som du sikkert skjønner, rimelig stort inntrykk på meg. Satt et støkk, kan jeg vel si- for som vordende journalist er generelle kunnskaper et must.
Like som hovedstaden i Tyskland er Berlin, og at muren falt i 1989.
Like som at eifeltårnet ligger i Paris, og at Donau bl.a renner gjennom Ungarn.
Allmennkunnskap, min venn.
Og om du ikke får bruk for det daglig, stiller du i allefall sterkt under hytteturens Trivial Persuit. (Men glem ikke at det kan oppstå situasjoner lik den jeg møtte i dag!)
Så, kjære deg!
Pugg din geografi, studer dine fremmedord og memoriser dine verbbøyninger!
Du vet aldri når du får bruk for det som på folkemunne kalles “allmennkunnskap”.
Men, hva er vel egentlig allmennkunnskap? Hmm..
//: Karoline,
som skal sitte på http://www.purposegames.com/game/countries-europe-quiz/info hele natten!
07th Nov2010

BARNEBURSDAG!!

by karolinebuer

I går fylte jeg 21 år, og dagen ble feiret med ballonger, kaker, muffins, selskapsleker, bursdagshatter og dertilhørende partytuter!

Da jeg enda ikke føler meg helt voksen til sinns ville jeg benytte min 21års dag til barnebursdagsfeiring! Dét, pluss at jeg trengte en unnskyldning til å ha lyst på masse kaker og muffins og selskapsleker!
Alle gjestene fikk et oppdrag under tallerkenen sin, som de måtte gjennomføre under middagen. Det haglet derfor av komplimenter, dårlig nynning til sanger, deklasjoner om at “nå går jeg for å bæsje..”, historier om første gang… og hyppig tørking av “matrester” rundt naboens munn, som ble like perpleks hver gang. Og lurte på om noen hadde fått i oppdrag å kline mat i ansiktet hennes..
Da overspisingen var et faktum, kunne heldigvis Tiril (som
Maria skal begynne å gå hadde i oppdrag å gi alle komplimeter, i tide og utide) med-
med musefletter daglig! dele at “..dere som er så tynne og pene blir ikke tjukke uansett!”
Så flaks for oss – men magen dro dessverre ikke nytte av dette, ettersom den var på randen til å sprekke! En topp bursdag med mye lek og morro, tross vi samlet er godt over 250 år jenter! 3 x 3 hurra for oss!
//: Karoline
07th Nov2010

Barnebilder! :D

by karolinebuer

Forbredelser til barnebursdag

Tegneduk er et must i barnebursdag!
Mari poserer med sugerør
Kaker og brus
Maria danser til trampeklapp og blåselyder
04th Nov2010

Budsjettsprekk etter 10kr’s-marked!

by karolinebuer

Det er billig, det er bra – men trenger du virkelig 10 pakker med Kystens Fiskegrateng da?

Det går mot slutten på det månedlige stipendet fra staten, i lommeboken ligger det kun et par gamle kvitteringer og en knappenål, og smaksløkene begynner å se seg lei på smaken av havregrøt. Så kommer den, som sendt fra himmelen; tilbudsavisen!
“HURRA!” roper hun glad, i det hun plukker opp den nyeste avisen fra 10-kronersmarkedet på den lokale butikken. Hun tar med seg et par bæreposer (som jo både sparer miljøet, og (kanskje viktigst) lommeboken for noen kroner ekstra) og tusler fornøyd mot butikken – klar for å spare noen kroner. Allerede her begynner det å skurre. Spare kroner gjør man jo streng tatt ikke, ettersom man i utgangspunktet ikke sparer på å kjøpe – tross man bruker mindre penger enn man vanligvis ville gjort dersom man uansett kjøpte de samme produktene.
I butikken fylles kurven (eller vogna, ettersom det nå skal gjøres STORinnkjøp for å spare penger), med ymse varer. Endelig tar hun seg råd til å kjøpe ferdiglagde wraps og king crab- sticks, fordi det bare koster 10 kroner. Makrell i tomat koster også bare 10 kroner, men ikke den kjipe, vanlige – men den Grovhakket filet i olje! Herlig! Dette er muligheten til å begynne å like makrell-i-tomat! Supert!
Og slik baller det på seg. Med ferdig béarnaise saus på pose, 5 poser kremet aspargessuppe, 2 pakker skivet brunost, kalkunkorv, 3 pakker rug sprø, alskens hermetisert mat og ymse kjekspakker – alt koster jo kun 10 kroner! Også 1-2-3 ferdiglaget brød da – det må man ikke glemme, det er jo bare å tilsette vann. Det er jo såå koselig å lage på søndagen!
Vel fremme i kassen, glad til sinns og med full kurv, slår realiteten henne med flat hånd – midt i trynet. Det som bare kostet 10 kroner ble over 400,- tilsammen. *smækk*
F*%$ &# H*$=%@!!! tenker hun, lurt igjen!
For hva skal hun egentlig med béarnaise når hun ikke har råd til det saftige kjøttstykket som streng tatt hører med? Eller med 5 poser aspargessuppe (som utenom tilbudet koster hele 11,90 – fjo! 1,90 spart, liksom!) når hun ikke engang liker asparges!
Og når søndagen kommer, og bakfullheten slår inn med all sin kraft, orker hun ikke engang å reise seg fra sengen for å hente et glass med vann for å vete ørkenen i munnen, eller pusse tennene for å slippe sin egen kamel-ånde! Da kan hun være glad for å ha spart 10 kroner på å ha kjøpt det brødet som skulle bli så koselig å lage på søndag! Det eneste brødet da gjør er å gnage på samvittigheten, når hun etter mye om og men, og overtaling per telefon, velter seg ut av sengen rundt klokken 12 for å møte venninnene for å på KAFÉ!
Dobbel failure! Ikke bare har hun svidd av 400,- på det som skulle vært en billig handletur, hun greier også å sløse bort 100,- på kafébesøk den dagen hun skulle være flink, og husmoraktig og lage brød!
Så, kjære medstudent, LA DEG IKKE LURE AV TILSYNELATENDE GODE TILBUD! Budsjettet sprekker uansett hva du gjør, og du kommer ikke til å lære deg å like makrell-i-tomat bare fordi det koster 10 kroner! Sorry mac!
//: Karoline,
som også har gått på 10kr’s-smellen!