by karolinebuer
Da sitter jeg her i Ålesund på internettkafé, med en bedrøvet mine fordi jeg ikke lenger bor i vika hvor man kan gå i grønne Viking gummistøvler, shorts, lue og strikket genser, uten å bli sett på skrå blikk. Mens jeg sitter her kommer jeg på at jeg nå kan sende sms til hvem jeg vil- når jeg vil. Men, i dette øyeblikket er det jeg blir bitch slappet av Mr. Irony. Idét jeg trykker “send sms” kommer feilmeldingen. Min mobil har, som jeg, tilpasset seg livet i Hoddevik, og er enda ikke helt i stand til å innfinne seg med det fakta om at det nå er slutt på tiden uten mas og tjas, med “nokia tunes” og støy på kafé.
Rett etter kom da altså realiteten og viste sitt ansikt. Nå må det betales med visa kort, noe som også krever en kode. Jeg måtte rett og slett bare satse på at koden enda satt i fingrene, da jeg skulle betale min doble espresso med is, som jeg så flott bestilte. Flaks for meg, gjorde den det.
Jeg skal heller ikke stikke under en stol at det ble en relativt sen kveld i går. Vin, hygge, trivelige mennesker og god underholding av vokalist (og barnevakt) Anders- som spiller i en band med et kult navn, jeg dessverre ikke husker. Gato Negro (eller var det Amigo) gjorde sin innmasj i naustet til Anne, noe som mitt hode fremdeles bærer preg av, her jeg sitter og prøver å huske Annes visdomsord om dagens tre viktige tider;
“Du trenger tre klokker i huset ditt; en som er ti på ti på morgenen. For da kan du, uansett om du våkner kl.15 (av ymse grunner fra kvelden før), se på klokken å tenke “hm, ikke mer enn 09.50 da kan jeg jo nesten gå å legge meg litt igjen da!”
Den andre klokken bør være et sted mellom 17 og 18. For når du da ser på klokken fordi du er litt sulten og har lyst på middag, passer det seg jaggu at klokken er middagstid. Dessuten slipper du å stresse med å diverse kontorer og telefonsentraler, for de har likevel stengt klokken 16 alt. Så det får pent vente til i morgen. Når det så begynner å nærme seg svarte natta, og du begynner å bli stuptrøtt og lurer på om du har godt av et glass vin til, eller ikke. Så ser du på den tredje, og siste klokken som bare viser fem over 10 (22:10). Så fint da- kvelden er enda ung!
Anne er en herlig dame!
Nå har jeg sittet her på kafé Lyspunktet i Ålesund i 3timer og begynner å venne meg til “bylivet” igjen. Tror det er bra jeg begynner gradvis med omstillingen fra bygdelivet, og ikke drar rett hjem til Oslo (evt. Kolbotn, som jo har vokst noe kolosalt de seneste årene). Så nå vender jeg nesen mot Grimstad, 70årslag og forhåpentligvis litt sol og varme!
:// Karoline
Et punkt på min liste over “things to do before I die”, er å holde en slage. For meg er slanger noen slibrige og skumle vesen som ikke er ment for å holdes, og i alle fall ikke koses med! Men, da mamma, lillesøster Amanda og jeg dro innom “Den lille dyrepark” på vei hjem fra hytta bød sjansen seg. Egentlig spurte jeg han som jobbet der veldig pent om å få holde en liten Silke Ape, men det fikk jeg ikke lov til. Jeg kunne derimot få holde en Konge Pyton. Check av listen! Må innrømme at jeg ble litt kortpustet da jeg fikk slagen i hendene, selvom min lillesøster på 7 greide seg helt fint.. Jaja, hun er sikkert for liten til å skjønne risken.. Sier vi!
Veldig skeptisk.
