karolinebuer.com

Oransj-russ og cappuccino

Vel, trenger jeg si mer. Kan man få mer byfølelse på én dag? Historien er den, at i går dro jeg og Ruben ned til Leikanger for å gjøre innkjøp (det høres så bygdete ut, “gjøre innkjøp”, men det er jo det vi gjør.. Handler til den store gullmedalje når vi er nedi byfda på Bunnprisen.) Uansett da, så skulle vi slå oss litt løs og gå på kafé. Og det er ikke hverdagskost for en gardsjente som jeg nå har blitt! Det var jo så mange valg; Latte, cappuccino, macchiato, espresso og en type jeg aldri før hadde hørt om, men som visst nok var “..ein type matsjiatto (macchiato)” som hun så pent uttalte det.. Det ble en cappuccino på meg, bare for å ha det på det rene. Jeg sugde til meg all følelse av by jeg kunne tyne ut av den lille koppen, med en litt for utmelket cappuccino med litt dafft skum.. MMmm, by! Og, som om ikke dét var nok for å trigge by-følelsen så ser jeg en russ inne på Bunnprisen! Oransj-russ sådann. Så, som den omtenksomme storesøster jeg er trasket jeg bort for å høre om oransj-russekort, som trolig ville gjort min lillesøster til skolens tøffeste! Men til min skuffelse hadde hun ikke russekort, fordi oransj-russ bare var noe den lokale ungdomsskolen hadde funnet på.. Så da måtte jeg nesten bare si, takk og farvel. Burde vel skjønt det etter å ha sett de tre typiske 10-klassetegnene; reggis, kviser og fett hår.. Gotta love 10th grade!